Teknisk keramikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Deler av kulelager, kompositt av Si3N4
Overflaten til et keramisk kompositt

Teknisk keramikk er keramisk materiale basert på rene keramiske pulver som aluminiumoksid, silisiumkarbid, silisiumnitrid, zirconiumoksid, aluminiumnitrid og borcarbid. Det produseres vanligvis ved tekniske prosesser, ettersom disse stoffer ikke finnes i naturen. Pulverene blandes med vann og tilsetningsstoffer og brennes som all annen keramikk. De mekaniske egenskaper i teknisk keramikk er vesentlig bedre enn i alminnelig keramikk på grunn av renheten av de keramiske pulvere. Teknisk keramikk kan motstå temperaturer på over 1000°C, det er kjemisk bestandig, hardt og slitesterkt.

Teknisk keramikk brukes til utstyr som skal tåle kontakt med aggressive kjemikalier. Til tennplugger som skal motstå høye temperaturer, til vevemaskiner som skal kunne tåle slitasje av garn som løper gjennom, i tekniske kniver som ikke må bli sløve og i hjulaksler som ikke må slites ned.

Teknisk keramikk kan forsterkes ved innleiring av keramiske fibre, hvorved både støtsikkerhet og bruddstyrke økes.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • J. Kriegesmann (utg.): DKG – Technische Keramische Werkstoffe. HvB-Verlag, Ellerau 2005, ISBN 978-3-938595-00-8
  • W. Kollenberg (utg.): Technische Keramik – Grundlagen, Werkstoffe, Verfahrenstechnik. Vulkan-Verlag, Essen 2004, ISBN 3-8027-2927-7
  • Hartmut Kainer: Handbuch für Wärmeaustauscher: Keramische Wärmeaustauscher für die Hochtemperatur-Prozesstechnik . Vulkan-Verlag, Essen 1991, s. 205-233