Tartu katolske bispedømme
| Tartu katolske bispedømme | |||
|---|---|---|---|
| Tartu piiskopkond (estisk) Bistum Dorpat (tysk) Ecclesia Tarbatensis (latin) | |||
 Ruinene av Tartus domkirke | |||
| Kirke | romersk-katolsk | ||
| Land: |  Ordensstaten | ||
| Kirkeprovins | Rīga | ||
| Bispesete | Tartu | ||
| Opprettet | 1224 | ||
| Opphevet | 1558 | ||
| Beliggenhet på kart | |||
 | |||
| Tartu bispedømmes beliggenhet i De tyske riddernes ordensstat (turkist areal: høystift, turkis linje: kirkelig utstrekning) | |||
Tartu eller Dorpat bispedømme var et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat. Bispedømmet ble grunnlagt i 1224 og utgjorde den sydøstlige tredjedelen av dagens Estland.
Fra 1237 ble bispedømmet inkorporert i ordensstaten, men biskopen var faktisk også verdslig hersker (dvs. fyrstbiskop) over nesten halvparten av territoriet sitt (9600 km²). I 1246 ble Tartu bispedømmet lagt under Rīga erkebispedømme.
Da Den tyske ordens høymester gikk over til protestantismen og opphevet ordensstaten i 1525, ble dette en alvorlig krise for statens bispedømmer. Tartu bispedømme eksisterte offisielt videre som et fyrstbispedømme under overhøyhet av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Den siste biskopen (Hermann II) ble deportert til Russland, da russiske tropper okkuperte Tartu ved begynnelsen av Livlandskrigen (1558). Dette betød slutten på bispedømmet. Territoriet tilfalt i 1561 Polen.
Liste over biskoper
[rediger | rediger kilde]- 1224–1247: Hermann I von Buxhoeveden
- 1251–1263: Bernhard I
- 1263–1268: Alexander
- 1268–1288: Friedrich von Haseldorf
- 1289–1302: Bernhard II
- 1303–1312: Dietrich II Fischhausen
- 1313–1323: Nikolaus
- 1323–1341: Engelbert von Dolen
- 1342–1344: Wescelus
- 1346–1373: Johannes I Funfhausen
- 1373–1377: Heinrich I von Velde
- 1379–1400: Dietrich III Damerow
- 1400–1410: Heinrich II von Wrangel
- 1411–1413: Bernhard III von Bülow
- 1413–1441: Dietrich IV Retzler
- 1442–1459: Bartholomäus Savijerwe
- 1459–1468: Helmich von Mallinkrodt
- 1468–1473: Andreas Pepler
- 1473–1485: Johannes II Bertkow
- 1485–1498: Dietrich V Hake
- 1499–1505: Johannes III von der Rope
- 1505–1513: Gerhard Schrove
- 1513: Johannes IV Duisburg
- 1514: Bernhard IV
- 1514–1518: Christian Bomhower
- 1518–1527: Johannes V Blankenfeld
- 1528–1543: Johannes VI Bey
- 1544–1551: Jost von der Recke
- 1554–1558: Hermann II Wesel
 | ||
| Historiske bispedømmer som helt eller delvis lå i dagens Estland | ||