Tallskive

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
LM Ericssons første bakelitetelefon ifra 1931 med tallskive i metall.

Tallskive eller fingerskive fantes på telefoner av eldre type, og var vanlige fram til cirka 1990, da de etterhvert ble erstattet av knapptelefoner som blitt det vanlige siden 1970-tallet.

Tallskiven var en amerikansk oppfinnelse fra 1896, oppfunnet av Almon Strowger. Den muliggjorde automatiseringen av telefontrafikken. I USA ble den innført omkring år 1900, i Europa omkring 1910 (blant annet i München) og i Sverige på 1920-tallet da automatiseringen ble startet.

En tallskive hadde 10 hull og hvert hull hadde sitt eget tall. For å ringe puttet man fingeren i et hull og vred tallskiven inntil det stoppet, deretter slapp man tallskiven som gikk tilbake sin opprinnelige stilling. To kontakttunger påvirket et hjul med blad eller tagger, og på den måten ble det genererert et antall elektriske impulser som ble registrer i telefonsentralen. I de fleste land i verden hadde tallskivene tallet 1 (regnet fra fingerstoppen), først og deretter tallet 2 osv. Det siste tallet brukte å være tallet 0 som da kommer etter tallet 9.

I Oslo var tallskivene litt annerledes. (Oslo-apparatene). Der var tallet 0 først, så 9 og tallet 1 sist.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Video, Virkemåten av en tallskive [1]