Diskusjon:Støl
Støl vs seter[rediger kilde]
@Tbjornstad: Historisk var det antakelig et skille mellom støl og seter, der seter var sted med overnatting og meieri (fullseterbruk) mens støl bare var en melkeplass melkeseterbruk (melken ble fraktet til gårds hver dag). De to betegnelsene er nå mest en dialektforskjell der støl på Vestlandet og seter på Østlandet betegner det samme.
- Brandal, Trygve (1953-) (1998). Geit og støl: geitehald i Ryfylke og Nord-Rogaland. [Sand]: Ryfylkemuseet. ISBN 8290271255.
- Øvregard, Kåre (1933-) (1999). Stølar og stølsliv i Luster kommune. Leikanger: Skald. s. 19. ISBN 8279590064.
- https://snl.no/st%C3%B8l
Feks heter et sted Nystølen hvor det er seterbuer og fjøs der budeiene melket og ystet. Eldre damer fortalte meg at de da var unge «setret de på Nystølen» og Nystølen ble kalt «setra» (om hele systemet med bygninger og beitemark) og i noen ganger «stølen» om det konkrete stedet der seterfjøsene står. Feks «jeg var budeie på setra hele sommeren» og «jeg gikk med kyrne fra beitet bort til stølen». --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jun. 2021 kl. 11:49 (CEST)
- @Erik den yngre: Du har sikkert helt rett, men skillet mellom navnebruken er nok mer geografisk komplisert enn som så. Støl og støling brukes også her på Østlandet, om enn kanskje ikke på det sentrale Østlandet. Hemsedal er et godt eksempel på det. At det ikke skilles mellom støl og seter lenger er jeg ganske enig i, men i et historisk perspektiv var det et ganske tydelig skille. Sånt er viktig å få med seg, men om det skal være to artikler eller om de to skal samles i én kan jo være et tema å diskutere. Det kan godt tenkes at man treffer flere igjennom å samle det i én artikkel. For mitt vedkommende var det bare viktig å sende omdirigeringen av støling til artikkelen og støl, siden disse er synonyme uttrykk om det samme temaet. tB (diskusjon) 13. jun. 2021 kl. 14:08 (CEST)
- Det er antakelig riktig med to artikler. Det jeg stusset på var innledningen «En støl er en melkeplass i utmarka som ligger nær nok til gården til at budeia kunne gå frem og tilbake. Prosessen kalles støling, i motsetning til setring.» Jeg tror dette er for kategorisk og dekker ikke variasjon geografisk og endring over tid. Betegnelsene setring og støling har såvidt jeg kan se blitt brukt ulikt i ulike deler av landet. Feks har betegnelsen heimseter blitt brukt om støler som var så nær gården at budeien gikk frem og tilbake, og melken ble fraktet til gården hver dag.Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jun. 2021 kl. 14:31 (CEST)
- Må innrømme at jeg stusset over innledningen selv og jeg har ikke sjekket fakta, siden det ikke var meg som skrev det. Det er imidlertid klart at ordene brukes om hverandre i enkelte områder, så det kan vel ha vært en forskjell på støl og seter en gang i tiden. Here jeg bor sier vi normalt seter. Kan hende blir det derfor vel kategorisk, uten at jeg kan hevde verken dent ene eller det andre. Mitt anliggende var egentlig å forankre reingjeting i artikkelen om gjetere, siden jeg holder på å grave frem litt fakta om reingjetende vokterhunder. Noen mindre redigeringer førte meg til artikkelen om seter og støl, der jeg oppdaget at uttrykket støling ble omdirigert til seter. Det blir selvsagt feil når det eksisterer en artikkel om støl, så jeg endret det. Mine aner kommer fra Hemsedal på farssiden, og der sier man støl og støling. Gården min bestemor kom fra ligger nede i dalen, mens stølen, som er mer enn stor nok for overnatting, ligger godt inne på snaufjellet, rett under Skogshorn. Jeg har vanskelig for å se for meg at budeia gikk den veien daglig for å melke. Rent teoretisk er det kanskje mulig, men topografien forteller meg at om melken skulle tilbake på gården må transporten har skjedd med hest. Det tror jeg neppe budeia gjorde, så transporten ville krevd hjelp. Mvh tB (diskusjon) 14. jun. 2021 kl. 07:58 (CEST)
- Ja «støling» bør knyttes til «støl», selv om det i praksis er/var det samme som setring. Det er litt komplisert å få dette presis på grunn av at betegnelsene har varierende betydning og har endret seg over tid. Feks ble min bestemors seter kalt «støl» selv om det var flere mil fra gården og dermed ble melken ikke fraktet ned i bygda (det ble produsert holdbar ost, smør etc i stedet). Da det ble anlagt bilvei ble melken hentet hver eller annenhver dag med bil (den er fortsatt i drift som melkeseter) - så endret teknologi gjorde den gamle seteren om til en ren melkeplass men betegnelsene lokalt er de samme. I praksis overlapper støl og seter, så jeg skal forsøke å nøste opp i dette. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jun. 2021 kl. 10:32 (CEST)
- Jeg har vært noen dager i Valdres og har fått snakket med noen fagfolk i snekkerfaget, som jobber det meste av tiden sin på fjellet, og det kompliserte bildet enda mer er jeg redd for. Setra var besatt gjennom hele sommeren, til dyra ble hentet ned igjen utpå høsten, ofte med ei budeie og flere tjenestefolk (unge hjelpere). Der var det melking og ysting m.v. Støl var det minst to typer av; heimstøl og fjellstøl er vanlig i Valdres og Hallingdal/Hemsedal (sikkert andre plasser også). Heimstølen lå så nær gården at folket dro att og fram på dagen, men på fjellstølene ble det overnattet og melket gjennom sommeren (mye likt ei seter). Produksjonen var imidlertid mindre avansert, slik jeg forsto det. Mvh. tB (diskusjon) 17. jun. 2021 kl. 09:40 (CEST)
- Det er vel enighet om at støl og seter er begreper som brukes om hverandre i dag. Det har imidlertid dukket opp noen merkverdigheter; folk dro på stølssetra, mens andre kan snakke om seterstølen, setring på stølen og støling på setra. Det synes som om støl har mest med (beite)plassen i seg selv å gjøre, mens seter handler om bygningsmasse. Det gir i det minste mening og kan delvis forklare hvorfor disse begrepene har smeltet sammen. Det er nemlig en kjensgjerning at det også finnes hjemsetre og fjellsetre (med referanse til heimstøl og fjellstøl). Det er derfor kanskje en tanke å slå sammen artiklene også, for dersom dette skulle være forklaringen handler det jo mest om tidsperspektivet for når begrepet ble tatt i bruk. Jeg tror vi må tilbake til vikingtiden for å finne opprinnelsene. Mvh. tB (diskusjon) 17. jun. 2021 kl. 10:18 (CEST)
- Ja «støling» bør knyttes til «støl», selv om det i praksis er/var det samme som setring. Det er litt komplisert å få dette presis på grunn av at betegnelsene har varierende betydning og har endret seg over tid. Feks ble min bestemors seter kalt «støl» selv om det var flere mil fra gården og dermed ble melken ikke fraktet ned i bygda (det ble produsert holdbar ost, smør etc i stedet). Da det ble anlagt bilvei ble melken hentet hver eller annenhver dag med bil (den er fortsatt i drift som melkeseter) - så endret teknologi gjorde den gamle seteren om til en ren melkeplass men betegnelsene lokalt er de samme. I praksis overlapper støl og seter, så jeg skal forsøke å nøste opp i dette. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jun. 2021 kl. 10:32 (CEST)
- Må innrømme at jeg stusset over innledningen selv og jeg har ikke sjekket fakta, siden det ikke var meg som skrev det. Det er imidlertid klart at ordene brukes om hverandre i enkelte områder, så det kan vel ha vært en forskjell på støl og seter en gang i tiden. Here jeg bor sier vi normalt seter. Kan hende blir det derfor vel kategorisk, uten at jeg kan hevde verken dent ene eller det andre. Mitt anliggende var egentlig å forankre reingjeting i artikkelen om gjetere, siden jeg holder på å grave frem litt fakta om reingjetende vokterhunder. Noen mindre redigeringer førte meg til artikkelen om seter og støl, der jeg oppdaget at uttrykket støling ble omdirigert til seter. Det blir selvsagt feil når det eksisterer en artikkel om støl, så jeg endret det. Mine aner kommer fra Hemsedal på farssiden, og der sier man støl og støling. Gården min bestemor kom fra ligger nede i dalen, mens stølen, som er mer enn stor nok for overnatting, ligger godt inne på snaufjellet, rett under Skogshorn. Jeg har vanskelig for å se for meg at budeia gikk den veien daglig for å melke. Rent teoretisk er det kanskje mulig, men topografien forteller meg at om melken skulle tilbake på gården må transporten har skjedd med hest. Det tror jeg neppe budeia gjorde, så transporten ville krevd hjelp. Mvh tB (diskusjon) 14. jun. 2021 kl. 07:58 (CEST)
- Det er antakelig riktig med to artikler. Det jeg stusset på var innledningen «En støl er en melkeplass i utmarka som ligger nær nok til gården til at budeia kunne gå frem og tilbake. Prosessen kalles støling, i motsetning til setring.» Jeg tror dette er for kategorisk og dekker ikke variasjon geografisk og endring over tid. Betegnelsene setring og støling har såvidt jeg kan se blitt brukt ulikt i ulike deler av landet. Feks har betegnelsen heimseter blitt brukt om støler som var så nær gården at budeien gikk frem og tilbake, og melken ble fraktet til gården hver dag.Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jun. 2021 kl. 14:31 (CEST)