Tabula Traiana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tabula Traiana

Koordinater: 44°39′17,00″N 22°18′29,00″Ø Tabula Traiana (Trajantavlen) er en marmortavle montert inn i berget ved Jernporten, et fjellpass på grensen mellom Serbia og Romania som Donau renner gjennom. Tavlen er viet til keiser Trajan og finnes idag ved foten av Alscherfjellet i nærheten av det serbiske stedet Golo Brdo vest for Kladovo i nasjonalparken Đerdap.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tabula Trajana ble laget i år 100 etter Kristus under den romerske keiseren Trajan, i forbindelse med fullføringen av veistrekningen mellom Golubac og Kladovo.

Byggingen av kraftverket Đerdap førte til at stedet for den opprinnelige plasseringen av tavlen ble satt under vann. I 1972 ble tavlen derfor hevet til et høyere nivå. I dag kan den imidlertid bare ses fra elven og vannspeilet når nesten helt opp til marmorplaten. Den tidligere Trajanveien er i dag langt under vannoverflaten.

Trajanveien er den østlige forlengelsen av den romerske veistrekningen ”Donau sør“, bygget allerede i år 45 etter Kristus for militære formål. Veistrekningen ”Donau sør” gikk opprinnelig kun fra Hüfingen i nærheten av Donaus kilde Donaueschingen til Regensburg. Keiser Trajan forlenget veien i østlig retning etter at han hadde erobret Jernporten som forberedelse for de senere krigene mot dakerne. Veien gikk til øst i Beograd hvor keiser Trajan bygget en havn og steinbro over Donau. Allerede før utbyggingen av kraftverket var slukten ved Jernporten så smal at det ikke var plass til vei mellom elven og fjellveggen. Trajans arkitekt Apollodor von Damaskus bygget derfor balkonger i fjellet. Fra den motsatte siden av elven så de romerske legionærene ut til å sveve over elven langs fjelsiden. Denne veibyggingen er gjenskapt på Trajansøylen i Roma.

Utførelse[rediger | rediger kilde]

Tabula Trajana er 3,2 meter lang og 1,8 meter høy. Innenfor en dobbelt ramme vises en svevende delfin. I det øvre del av bildet finnes et halvtak med rosettutsmykte skrin. Over dette vises en ørn med utslåtte vinger, til høyre og venstre finnes på hver side innhugget roser med seksdoble kronblader.

Teksten[rediger | rediger kilde]

Av den opprinnelige teksten er fire av til sammen seks linjer i behold. Teksten blir båret av to bevingete genier.

Inskripsjonen lyder slik:

IMP CAESAR DIVI NERVAE F
NERVA TRAIANVS AUG GERM
PONTIF MAXIMVS TRIB POT IIII
PATER PATRIAE COS III
MONTIBVS EXCISI. ANCO..BVS
SVBLATIS VIA. FECIT

Dette skal leses slik:

Imp(erator) Caesar divi Nervae f(ilius)
Nerva Traianus Aug(ustus) Germ(anicus)
pontif(ex) maximus trib(unicia) pot(estate) IIII
p(ater) p(atriae) co(n)s(ul) III
montibus excisi(s) anco(ni)bus
sublatis via(m) fecit

I tysk oversettelse lyder inskripsjonen slik:

Der Sohn des göttlichen Nerva und regierende Kaiser, Nerva Traianus Augustus Germanicus, Pontifex Maximus, zum vierten Male Inhaber der tribunizischen Gewalt, Vater des Vaterlandes und Konsul, hat Gebirge und Strom überwunden und diese Straße gebaut.

I norsk oversettelse:

Sønn av den guddommelige Nerva og den regjerende keiseren, Nerva Traianus Augustus Germanicus, Pontifex Maximus, for fjerde gang innehaver av det tribunistiske herrevelde, overhode av fedrelandet og konsul, har overvunnet fjellet og elven og bygget denne veien.