Taavi Rõivas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Taavi Rõivas
Født26. sep. 1979[1][2]Rediger på Wikidata (44 år)
Tallinn
BeskjeftigelsePolitiker, samfunnsøkonom Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Tartu (–2002) (akademisk grad: bachelorgrad)
Tallinn Secondary School of Science (1997)
EktefelleLuisa Värk
PartiDet estiske reformpartiet
NasjonalitetEstland
Utmerkelser2. klasse av Riksvåpenets orden (2017)
Storkors av Finlands hvite roses orden
Estlands statsminister
26. mars 2014–23. november 2016
RegjeringRõivas I og II
ForgjengerAndrus Ansip
EtterfølgerJüri Ratas
Estlands sosialminister
11. desember 2012–26. mars 2014
RegjeringAnsip III
ForgjengerHanno Pevkur
EtterfølgerHelmen Kütt (Sosialforsikring)
Urmas Kruuse (Helse og arbeid)

Taavi Rõivas (født 1979) er en estisk politiker. Han var Estlands statsminister og leder i Det estiske reformpartiet fra 2014 til 2016. I 2020 sa han fra seg plassen i Riigikogu og gikk til næringslivet.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i Tallinn. Han har en mastergrad i internasjonal økonomi og handel fra Universitetet i Tartu fra 2002.[4] Han er gift med sangeren Luisa Värk (født 1987), og de har barn.[5]

Han meldte seg inn i Reformpartiet i 1998. Rõivas var politisk rådgiver for justisminister Märt Rask 1999–2002, politisk rådgiver for befolkningsminister Paul-Eerik Rummo 2003–2004 samt ordfører i den administrative bydelen Haabersti i Tallinn 2004–2005. I 2005 ble han rådgiver for statsminister og partileder Andrus Ansip. Samme år ble Rõivas innvalgt i kommunestyret i Tallinn, og i 2007 ble han innvalgt i nasjonalforsamlingen, Riigikogu.[4]

Rõivas ledet finansutvalget i Riigikogu 2009–2011 og EU-utvalget 2011–2012.[4] Da justisminister Kristen Michal fratrådte etter korrupsjonsanklager i 2012, overtok sosialminister Hanno Pevkur denne ministerposten. Rõivas ble utnevnt til ny sosialminister, og ble med dette det yngste medlemmet av Andrus Ansips regjering.

I februar 2014 varslet Ansip sin avgang som statsminister og partileder, og EU-kommissær Siim Kallas var tiltenkt å etterfølge ham. Kallas gikk inn i forhandlinger med sosialdemokratene for å erstatte den konservative Forbundet for fedrelandet og republikken som regjeringspartner. Den 12. mars erklærte Kallas at han ikke ville tiltre som statsminister likevel,[6] og Reformpartiets ledelse utpekte umiddelbart Rõivas til Ansips etterfølger.[7] To dager senere fikk Rõivas regjeringsoppdraget av president Toomas Hendrik Ilves, og gikk inn i forhandlinger med sosialdemokratene. Reformpartiet og sosialdemokratene presenterte en regjeringserklæring den 20. mars,[8] og regjeringen ble formelt innsatt av presidenten den 26. mars. Med dette ble Rõivas den yngste regjeringssjefen i EU.[5] Den 6. april samme år ble Rõivas valgt til partileder.[9] Ved valget i mars 2015 erklærte Reformpartiet valgseier over Senterpartiet.[10] Rõivas tapte 9. november 2016 et mistillitsvotum i Estlands parlament.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Taavi Roivas, Munzinger IBA 00000029944, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id roivas-taavi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Former Prime Minister Taavi Rõivas to leave politics, move into business» (engelsk). ERR. 15. oktober 2020. Besøkt 30. april 2023. 
  4. ^ a b c «Taavi Rõivas. Minister of Social Affairs» (engelsk). Estonian Government. Arkivert fra originalen 2. mars 2014. 
  5. ^ a b AFP (14. mars 2014). «Taavi Roivas designated Estonia PM, EU's youngest» (engelsk). GlobalPost. Arkivert fra originalen 23. mars 2014. Besøkt 5. mars 2015. 
  6. ^ «Kallas Gives Up Bid for Prime Minister» (engelsk). ERR. 12. mars 2014. Besøkt 5. mars 2015. 
  7. ^ «Reform Party Picks Dark Horse as New PM Candidate» (engelsk). ERR. 12. mars 2014. Besøkt 5. mars 2015. 
  8. ^ «Reform Party and Social Democrats Sign Coalition Agreement» (engelsk). ERR. 20. mars 2014. Besøkt 5. mars 2015. 
  9. ^ «Taavi Rõivas sai Reformierakonna esimeheks». Postimees (estisk). 6. april 2014. Besøkt 5. mars 2015. 
  10. ^ Madiste, David (1. mars 2015). «Estonia's ruling, pro-NATO center-right claims election win» (engelsk). Reuters. Arkivert fra originalen 1. mars 2015. Besøkt 2. mars 2015. 
  11. ^ «Riigikogu expressed no confidence in Prime Minister Taavi Rõivas - Riigikogu». Riigikogu (engelsk). 9. november 2016. Besøkt 15. november 2016.