Hopp til innhold

Tåteflaske

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tåteflaske
Et spedbarn ved mating med tåteflaske
Et dyr (capreolus capreolus) mates med tåteflaske

En tåteflaske er en flaske med en festet spene på den øverste åpningen, som kan dies på og derfra drikkes direkte. Det brukes vanligvis til å mate spedbarn[1] og små barn, eller hvis noen ikke (uten vanskeligheter) kan drikke fra en kopp, for å mate seg selv eller bli matet. Den kan også brukes til å mate ikke-menneskelige pattedyr.

Materialer[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig var tåteflasker som regel laget av glass. Over store deler av verden er hardplast i alle fall siden 1970-tallet blitt det vanligste materialet som brukes. Det anses som en fordel at tåteflasker er gjennomsiktige. De bør også være motstandsdyktige mot brudd.

Forskning har vist at tåteflasker gir fra seg mye mikroplast, som smitter over i væsken i beholderen. Mikroplast kan være skadelig for dyr og mennesker.[2]

Anvendelsesområde[rediger | rediger kilde]

Spesielt brukes tåteflasker til å mate morsmelkerstatning, utpresset morsmelk eller pediatrisk elektrolyttløsning.

Tåteflasker kan også brukes til å gi barn og dyr velling, når individets fordøyelsessystem er tilstrekkelig utviklet til å tåle annet enn melk. I Norge og i andre land har det vært vanlig å gi barn velling når de er rundt et halvt år gamle eller eldre, og hensikten har vært å gi spedbarnsmagen mer å fordøye slik at det tar lengre tid før barnet blir sultent og må mates på nytt. Noen forskningsresultater indikerer at mating med velling øker barnets risiko for å blil overvektig senere i livet.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Langsom flaskemating». Ammehjelpen. 27. juli 2011. Besøkt 2. november 2021. 
  2. ^ Kjørstad, Elise (28. oktober 2020). «Tåteflasker gir fra seg mye mikroplast». forskning.no. Besøkt 2. november 2021. 
  3. ^ Stranden, Anne Lise (19. april 2014). «Velling til babyen øker risiko for senere overvekt». forskning.no. Besøkt 2. november 2021.