Sykepleieprosessen

Sykepleieprosessen er en mellommenneskelig og problemløsende prosess som første gang ble beskrevet i 1952 av Hildegard Peplau i USA. I Norge ble begrepet kjent på midten av 1960-tallet gjennom en artikkel i tidsskriftet Sykepleien. Prosessen tar bl.a. sikte på å sette individ istedenfor diagnose i fokus for sykepleierens handlinger.

Et annet fokus i sykepleieprosessen er samhandling, dvs. at det det som skal gjøres tar utgangspunkt i relasjonen mellom sykepleier og pasient – et likeverdig en-til-en-forhold – og kvaliteten på dette forholdet.

Prosessens fire faser

1. Datasamling – innsamling av informasjon om pasientens ressurser og behov.
2. Planlegging av sykepleie
   • prioritering av problemer og behov
   • oppstilling av mål
3. Utførelse (også kalt sykepleietiltak eller sykepleieintervensjon)
   • handlinger
   • handlemåte
4. Evaluering
   • dataene fra evalueringen blir så utgangspunkt for en ny «omdreining», altså datasamling → planlegging → utførelse → evaluering, osv.

Denne prosessen fortsetter til behovet for sykepleie ikke lenger er til stede.

Helsepersonelloven pålegger at sykepleieren dokumenterer prosessen skriftlig i en pleieplan.

Sykepleiprosessen har for øvrig klare likhetstrekk med andre problemløsningsmetoder som f. eks. OODA-sløyfen (observe → orient → decide → act)

Eksterne lenker

• Sykepleiprosessen
• Om veiledende pleieplaner