Svangerskapsforgiftning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svangerskapsforgiftning
ICD-10-kode O11, O13, O14
ICD-9-kode 642.4-642.7
DiseasesDB 10494
MedlinePlus 000898
eMedicine med/1905 
MeSH D011225

Svangerskapsforgiftning (preeklampsilatin, pre betyr før og eklampsia beskriver krampetilstand) er en komplikasjon under graviditeten, under fødselen eller det første døgnet etter fødselen. Symptomer er hypertensjon over 145/95 mm Hg og protein i urinen. Fordi svangerskapsforgiftning viser til flere sett med symptomer, og ikke en spesifikk faktor, er det trolig mange grunner til tilstanden. Det er og sannsynlig at en eller flere stoffer i morkaken kan føre til endotelial dysfunksjon i blodårene til kvinnene som får tilstanden.[1] Det er denne ødeleggelsen av blodåreveggen som fører til protein i urinen. I tillegg fører dette til en forstyrrelse av væskebalansen mellom blodbanen og vev. Dette viser seg i økt opphopning av væske i vevet, ødemer. Mens blodtrykksforhøyelse er det mest synlige tegnet på tilstanden, så involverer det også skade på morens nyrer og lever.

Svangerskapsforgiftning kan forekomme fra den 20. svangerskapsuken, men den er ansett som tidlig om den forekommer før 32. svangerskapsuke, som også er forbundet med høyere dødelighet. Forløpet er forskjellig fra pasient til pasient, men de fleste tilfeller forekommer relativt tidlig. Bortsett fra keisersnitt eller medisinsk igangsettelse av fødsel, som da vil frigjøre morkaken, finnes det ingen kjent kur eller behandling. Preeklampsi er den vanligste av farlige fødselskomplikasjoner, og kan påvirke både moren og fosteret.[1]

Diagnose[rediger | rediger kilde]

Svangerskapsforgiftning er diagnostisert når en gravid kvinne utvikler høyt blodtrykk (to separate målinger med mer enn fire timers mellomrom på 145/95 eller mer) og 300 mg protein eller mer i urin målt over 24 timer. En forhøyelse av blodtrykk på 15 systolisk eller 15 diastolisk, uten å treffe den absolutte kriterien på 145/95 er fortsatt ansett som viktig å notere seg, men ikke lenger nok til å stille diagnose. Hevelser eller ødem (især i ansikt eller hender) var tidligere ansett som et viktig tegn for diagnostiseringen av svangerskapsforgiftning, men i moderne legevitenskap er det bare høyt blodtrykk eller store mengder protein i urinen som er nødvendig for en diagnose. Store hevelser i hender, føtter eller ansikt, som forandrer form når den blir trykket på, bør likevel rapporteres til lege eller helsesøster.

Svangerskapsforgiftning kan utvikle seg til graviditetskramper, karakterisert av anfall. Dette forekommer svært sjeldent.

Selv om graviditetskramper er potensielt dødelige er svangerskapsforgiftning ofte asymptomatisk og diagnosen blir stilt på bakgrunn av medisinske undersøkelser. Sterke magesmerter som reflekterer økede leverenzymnivåer og er typisk for HELLP-syndromet blir ofte feiltolket som halsbrann, som er veldig vanlig under en graviditet. Forskjellen er at denne ikke kjennes "brennende", beveger seg ikke opp mot halsen, og gir seg ikke ved inntak av syredempende medikamenter. Denne tilstanden er veldig alvorlig.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Svangerskapsforgiftning er en komplikasjon under svangerskapet som går ut på at den gravide kvinnen utvikler høyt blodtrykk, utskiller proteiner (eggehvite) i urinen og/eller kvinnen får hevelse/væskeopphopning i kroppen, hovedsakelig i ben, hender og ansikt. I alvorligere tilfeller får en hodepine, kvalme, og smerter øverst i magen. En slik forgiftning kan være farlig både for moren og fosteret. Forgiftningen forårsaker at fosteret slutter å vokse fordi det får for lite næring gjennom morkaken. Det eksisterer ingen behandling for svangerskapforgiftning, og forebygging er ikke mulig. Blir diagnosen stilt, følges mor og barn nøye. Alvorlige tilfeller krever innleggelse på sykehus samt eventuelt blodtrykksbehandling. Ved meget alvorlige tilfeller blir fødselen fremskyndet.

I Norge forekommer svangerskapsforgiftning i cirka 5% av alle svangerskap. På verdensbasis tar hvert år svangerskapsforgiftning livet av cirka 40 000 gravide mødre. Kvinner som var undernærte da de ble født har større sjanse for å utvikle svangerskapsforgiftning under sitt første svangerskap.

Gjennom å koble data fra medisinske fødselsregistre og Norsk Nefrologiregister har forskerne undersøkt sammenlagt 570 000 fødsler i årene 19671991. Kvinnene er i gjennomsnitt fulgt i sytten år etter første fødsel.

Undersøkelsen viser at etter svangerskapforgiftning i første svangerskap er risikoen mer enn fire ganger høyere for nyresvikt enn for kvinner som ikke hadde dette.

Svangerskapsforgiftning i to svangerskap forårsaker mer enn seks ganger høyere risiko for nyresvikt senere i livet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Drife JO, Magowan (eds). Clinical Obstetrics and Gynaecology, chapter 39, pp 367-370. ISBN 0-7020-1775-2.