Svaneti

Svaneti (Suania i gamle kilder) (svansk: შვან Shvan, georgisk: სვანეთი Svaneti) er en historisk landsdel i Georgia. Svaneti ligger i den nordvestlige delen av Georgia og bebos hovedsakelig av svanere.

Landskap i Svaneti, Georgia

Geografi

Svaneti er det høyest befolkede området i Kaukasus. Fire av de ti høyeste fjelltoppene i Kaukasus ligger i Svaneti. Det høyeste fjellet i Georgia, Sjkhara-toppen (engelsk: Mt. Shkhara) som reiser seg 5068 moh. ligger i Øvre Svaneti. Andre høye topper er Tetnuld (4858 m) og Usjba (engelsk: Ushba) (4710 m). Usjba, som både har en søndre og nordre topp, blir ofte omtalt som Kongen av Kaukasus på grunn av sin særegne og imponerende form. Svaneti ligger på den sørlige siden av Den store kaukasiske fjellkjeden og brer seg utover de øvre dalene til elvene Rioni, Enguri og Tskhenistskali. Geografisk og historisk har landsdelen lenge vært delt inn i to – Øvre Svaneti og Nedre Svaneti. Øvre Svaneti tilsvarer i dag Mestia fylke, mens Nedre Svaneti stort sette følger grensene til Lentekhi fylke. Øvre-Svaneti er i dag administrativt en del av regionen Mingrelia-Øvre Svaneti (georgisk: სამეგრელო-ზემო სვანეთი Samegrelo-Zemo Svaneti), mens Nedre Svaneti er en del av regionen Ratsja-Lekhumi-Nedre Svaneti (georgisk: რაჭა-ლეჩხუმი და ქვემო სვანეთი Ratsja-Lekhumi da Kvemo Svaneti). Historisk inkluderte Svaneti også Kodori-dalen i det som i dag ligger i regionen Abkhasia samt deler av dalene i Kuban og Baksan i Russland. Landskapet i Svaneti domineres av fjell som er skilt av dype daler og elver. Det meste av landsdelen som ligger under 1800 meter er dekket av skog. Skogsgrensen ligger ofte på nærmere 2500, men fra 1800 – 3000 meter dekkes fjellsidene ofte av vakre blomsterenger og grønne beiteområder. Svaneti er kjent for sine storslagne isbreer og majestetiske fjelltopper. Usjba-toppen på 4710 meter er Svaneti mest sagnomsuste og iøynefallende fjelltopp som kan ses fra store deler av landsdelen.

Klima

Klimaet i Svaneti er påvirket av luftmasser som kommer inn fra Svartehavet året rundt. Gjennomsnittemperatur og nedbør varierer kraftig. Området er kjent for snørike vintre med masse sol. Visse steder kan det være 5 meter snø samtidig som gradestokken midtvinters på solrike dager ofte kommer opp i femten plussgrader. På sommerstid kommer temperaturen sjelden opp i mer enn 25 plussgrader.

Historie

Svanerne er ofte identifisert som soanes omtalt av den greske geografen Strabo, som plasserte dem mer eller mindre i det området som i dag bebos av svanere. Landsdelen var knyttet til det kolkhiske riket og dets etterfølger, kongedømmet Lazika (Egrisi) inntil 552 AD da svanerne dro nytte av den laziske krigen, forkastet denne forbindelsen og gikk over til perserne. Bysantinerne ønsket området. De visste at dersom de kunne sikre fjellovergangene i området, kunne de avverge persiske angrep på grenseområdene i Lazika. Da krigen var over (562 AD), ble Svaneti igjen en del av Lazika. Deretter ble området med i det abkhasiske kongeriket for så å danne en forent monarki som ble innlemmet i det georgiske kongedømmet tidlig på 1000-tallet. Svaneti ble et hertugdømme (saeristavo) innenfor kongedømmet og ble styrt av en hertug (eristavi). Områdets ortodokse kultur blomstret spesielt i Georgias gullalder under Dronning Tamar (r. 1184-1213), som ble respektert nesten som en gudinne blant svanerne. Legenden sier at hertugdømmet årlig ble beæret med et besøk av Tamar. Svanerne har i århundrer vært kjent for å være tøffe krigere. Deres krigsfane ble kalt Lemi (Løve) grunnet dens form. Mongolene nådde aldri Svaneti, og for en tid, ble området en trygg, kulturell oase. Etter den endelige oppløsningen av det georgiske kongedømmet på 1460-tallet, brøt det ut kamper for å få kontroll over området. Deler av Øvre Svaneti dannet et uavhengig rike under prins Dadesjkeliani, en gren av Gelovani-familien, mens Nedre Svaneti, opprinnelig styrt av Gelovani prinsene, ble midlertidig erobret av de mingrelske prinsene Dadiani. Stilt ovenfor indre konflikter undertegnet prins Tsiok Dadesjkeliani av Svaneti en protektoratavtale med det russiske imperiet 26. november 1833. Avtalen betød en betydelig grad av autonomi fram til 1857 da Russland utnyttet en dynastifeide i Svaneti og effektivt gjorde slutt på rikets autonomi. I 1875 strammet russerne grepet om Svaneti ved å innføre ekstra skatter. Det brøt ut protester. Russland satte inn tropper i området. Trass i at den russiske hær led store tap, klarte avdelinger i den russiske hær til slutt å kjempe ned opprørerne og brant i 1876 ned til grunnen bygda Khalde. Som en del av det russiske guvernementet i Kutaisl, ble Svaneti delt inn i to fylker eller raion – Mestia (tidligere Sethi) og Lentekhi – i sovjettiden. Den antisovjetiske svanske opprøret fant sted i området i 1921 – uten suksess. I 1987 ødela snøras mange hjem og tok livet av sytti, for det meste skoleelever. I kjølvannet av dette vedtok Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet og den sovjetiske regjeringen å flytte 2500 familier til områder i den østlige delen av Georgia (til Marneuli, Tetritskaro, Bolnisi, Sagarejo, Gardabani, Dmanisi, Kaspi,Tskaltubo, Khoni, Ozurgeti og Lanchkhuti raionene). Sovjetunionens oppløsning og den påfølgende borgerkrigen skapte alvorlige sosio-økonomiske problem i området. Mens den svanske befolkningen i århundrer hadde maktet å takle de tøffe forholdene de levde under høyt til fjells, har de to siste tiår og hyppige naturkatastrofer – oversvømmelser og jordras ført til at mange har flyttet fra fjellområdet. Området ble et sikkert gjemmested for kriminelle som truet lokale innbyggere og reisende. Først etter at større operasjoner utført av georgiske spesialstyrker i mars 2004 kom situasjonen under kontroll. I dag anses Svaneti for å være et trygt sted å bo og feriere.

Befolkning

Svanere, urbefolkningen i Svaneti, anses for å være en etnisk undergruppe av georgierne. Inntil 1930-tallet ble mingrelere og svanere talt separat i folketellinger, men siden er de blitt klassifisert i den bredere kategorien av georgiere. De er georgisk-ortodokse kristne og ble kristnet i det 6. århundre. Likevel fins det fortsatt levninger av førkristen tro. St. Georg (kjent som Jgëræg blant lokale), Georgias skytsengel, er den mest respekterte helgenen. Svanerne har tatt vare på mange gamle tradisjoner. Familiene er av ulik størrelse. Tradisjonelt har faren vært familiens overhode, men reelt er det ofte moren i familien som bærer det tyngste ansvaret. Svanerne er bilingvale, de bruker både georgisk og svansk. Svansk er lite brukt som skriftspråk, men det fins noen bøker på svansk. Sammen med georgisk, mingrelsk og laz utgjør svansk den sørkaukasiske eller kartvelske språkfamilien. De siste år har svansk vært på vikende front og statsspråket georgisk overtar mer og mer.

Kultur og reiseliv

Svaneti er kjent for sine arkitektoniske skatter og vakre landskap. Det botaniske mangfoldet er legendarisk blant reisende. De berømte svanske tårnene, for det meste oppført i det 9. – 12. århundre, gjør fjellbygdene i landsdelen svært særegne. En reise til Svaneti er ofte en reise tilbake i tid, ofte helt til middelalderen. Det fins mange vakre, små og enestående ortodokse kirker i Svaneti. Fjellbygda Usjgul (engelsk: Ushguli) i Øvre Svaneti er kjent for å være den høyest befolkede bygda i Kaukasus og er med sine utallige tårnhus på UNESCO Verdensarvliste. Svansk kultur lever videre i sanger og danser. Svaneti er kjent for enestående flerstemt sang.

Kilder

• Trier, Tom & Turashvili, Medea (2007): Resettlement of Ecologically Displaced Persons – Solution of a Problem or Creation of a New? Eco-Migration in Georgia 1981 – 2006. ECMI Monograph #6.