Svalbardkommissæren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den danske juristen Kristian Sindballe ble utnevnt til Svalbardkommissær av den danske regjeringen

Svalbardkommissæren var en dommer som skulle undersøke krav på eiendomsrettSvalbard etter Svalbardtraktatens artikkel 6. Den danske juristen Kristian Sindballe ble utnevnt til kommissær og var i virksomhet fra 1925 til 1927.

Historie[rediger | rediger kilde]

Svalbardtraktaten, som ble inngått mellom flere land 9. februar 1920 og regulerte Norges suverenitets- og myndighetsutøvelse på Svalbard, bestemte i artikkel 6 at alle krav på eiendomsrett til landområder på Svalbard som var gjort gjeldende for en regjering før undertegnelsen av traktaten, skulle innmeldes til en kommissær. Denne kommissæren skulle undersøke gyldigheten av kravene og godkjenne eller forkaste dem. Hvis det var tvist om et landområde, skulle tvisten løses av en voldgiftsdomstol med ett medlem utpekt av hvert av landene som tvisten angikk. Kommissæren skulle være formann i domstolen og ha den avgjørende stemmen i avgjørelsen av saken. Videre var det bestemt at kommissæren skulle være en dansk jurist som skulle utpekes av Danmarks regjering.

Den danske regjeringen utnevnte professor Kristian Sindballe til Svalbardkommissær 13. juli 1925. Han fikk lederen av «Svalbardkontoret» (De norske statsunderstøttede Spitsbergenekspeditioner) Adolf Hoel som norsk bistand, og hadde dessuten dansken Gustav Rasmussen som medarbeider. Arnold Ræstad («Svalbardadvokaten») forhandlet med Svalbardkommissæren på den norske statens vegne.

Traktaten trådte i kraft 14. august 1925. Ifølge traktaten måtte da eventuelle krav på eiendomsrett innleveres til Svalbardkommissæren innen tre måneder. Ved fristens utløp var det kommet inn 74 krav, hvorav 20 var norske. I tillegg var det levert inn 24 krav på rett til å ha fangsthytter.

Arbeidet med å kartlegge de godkjente kravene og utarbeide forslag til løsning av tvistene ble utført av Adolf Hoel. Svalbardkommissæren begynte deretter forhandlinger med de partene som hadde tvister. På denne måten lyktes han med å bilegge tvistene. Kommissæren avla rapport 10. september 1927 under tittelen Report of the Svalbard Commissioner concerning The Claims to Land In Svalbard («Svalbardkommissærens rapport angående krav om land på Svalbard»). Her ble de tildelte grunnstykkene beskrevet og kartlagt.

Blant sakene Svalbardkommissæren meglet i var blant annet en tvist mellom det tyske selskapet Norddeutscher Lloyd og det britiske selskapet Northern Exploration Co. om et område ved Krossfjorden. Saken ble løst ved en overenskomst av 12. mai 1926.

Stedsnavn på Svalbard som er oppkalt etter Svalbardkommissæren er Kommissærbreen[1] og Sindballefjellet.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hoel, Adolf (1966). Svalbard. S. Kildahls boktrykkeri.