Gustav Rasmussen (1895–1953)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gustav Rasmussen
Født10. august 1895
Odense
Død13. september 1953 (58 år)
København
Beskjeftigelse Jurist, faglitterær forfatter, diplomat, ambassadør
Nasjonalitet Danmark

Niels Carl Gustav Magnus Rasmussen (født 10. august 1895 i Odense, død 13. september 1953 i København) var en dansk diplomat og politiker.

Han var utdannet cand.jur. fra 1921, og ble i 1930-årene anerkjent som ekspert på folkerett.[1] Fra 1939 var han dansk legasjonsråd i London. I 1942 sluttet han seg til Det danske råd i samme by. Han var partiløs utenriksminister i Knud Kristensens regjering og i Hans Hedtofts første regjering 1945–1950. At Hedtoft så å si overtok ham fra Kristensen, skyldes hovedsakelig at Socialdemokratiet manglet opplagte kandidater til posten. Hedtofts ønskekandidat, Hartvig Frisch, ødela sine muligheter til å bli utenriksminister, da han sommeren 1945 uttalte at angiverlikvideringene i den siste del av okkupasjonen hadde vært mord.[2] Rasmussen var en sterk tilhenger av transatlantisk samarbeid, og var en pådriver for Danmarks inntreden i NATO i 1949.[3] Han var senere ambassadør i Roma 1951–1953.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Gustav Rasmussen». Den Store Danske Encyklopædi (dansk). 
  2. ^ Christiansen, Niels Finn (1993). Hartvig Frisch : mennesket og politikeren : en biografi (dansk). København. s. 253–268. ISBN 87-7241-657-2. 
  3. ^ «Gustav Rasmussen». Store norske leksikon (norsk). 


Forgjenger:
 John Christmas Møller 
Danmarks utenriksminister
(1945–1950)
Etterfølger:
 Ole Bjørn Kraft