Suleiman II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Suleiman II
Født15. apr. 1642[1][2][3]Rediger på Wikidata
Konstantinopel
Død22. juni 1691Rediger på Wikidata (49 år)
Edirne
BeskjeftigelseHersker Rediger på Wikidata
Embete
  • Sultan i det Ottomanske Rike (1687–1691)
  • sultan Rediger på Wikidata
Ektefelle
6 oppføringer
Hatice Kadın
Behzad Kadın
İvaz Kadın
Süğlün Kadın
Şehsuvar Kadın
Zeyneb Kadın
FarIbrahim I
MorSaliha Dilâşub Sultan
SøskenMehmed IV
Ahmed II
NasjonalitetDet osmanske rike
GravlagtSultan Suleimans grav
Signatur
Suleiman IIs signatur

Suleiman II, fransk stikk av 1690

Suleiman II (osmansk tyrkisk: سليمان ثانى Süleymān-i sānī, født 15. april 1642 i Konstantinopel, død 1691 i Edirne) var sultan i Det osmanske rike fra 1687 til 1691.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Suleiman var en sønn av sultan İbrahim. Hans mor var en serbisk kvinne som opprinnelig het Katarina, men ble kjent som Saliha Dilaşub Sultan.[4][5][6]

Sultan[rediger | rediger kilde]

Han etterfulgte sin eldre bror Mehmed IV etter at han var blitt avsatt fra tronen. Det var etter at han hadde tilbragt så godt som hele sitt liv i en kafes (bur) som var et luksuriøst fengsel i Topkapipalasset i hovedstaden for prinser i blodslinje til tronen. Det var til for å forhindre at noen nede i arvelinjen skulle kunne organisere noen oppstand for å kunne gripe makten.

Da delegasjonen kom for å erklære at han var den neste sultanen, trodde han at de kom for å drepe ham. De måtte overtale ham lenge før han godtok å komme ut for å motta æren.

Han var i store og hele udugelig som politiker. Han henvendte seg i sitt rikes trengselstider i 1680-årene til stormogul Aurangzeb om militærhjelp i en trengt situasjon, men Aurangzeb ignorerte dette idet han selv var opptatt med krigføring i Deccan.

Suleiman II fattet imidlertid den kloke beslutning å utnevne den kompetente Ahmed Faizil Köprülü til storvesir. Denne klarte å bremse Østerrikes erobring og dessuten å kvele et opprør i Bulgaria, noe som gjorde Süleimans korte regjeringsperiode noenlunde fremgangsrik. At bladet syntes å vende seg til osmanenes gunst skyldtes imidlertid ikke bare en dyktigere forvaltning, men vel sp meget at Det hellige romerske rike ble militært bundet opp i Den pfalziske arvefølgekrig som brøt ut i 1688 og skulle pågå helt til 1697.

Köprülü døde i slaget ved Szlankamen i 1690 og sultanen ett år senere, den 23. juni 1691, i Edirne.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ferenc Majoros, Bernd Rill: Das Osmanische Reich 1300–1922. Die Geschichte einer Großmacht. Marix, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-25-8.
  • Josef Matuz: Das osmanische Reich. Grundlinien seiner Geschichte. 4. Auflage. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2006, ISBN 3-534-20020-9.
  • Nicolae Iorga: Geschichte des Osmanischen Reiches. Nach den Quellen dargestellt. 5 Bände, Verlag Perthes, Gotha 1908–1913, Nachdruck Frankfurt/Main 1990.
  • Gabriel Effendi Noradounghian: Recueil d’actes internationaux de l’Empire Ottoman 1300–1789. Tome I. Paris, Neufchâtel 1897. Reprint: Kraus, Nendeln 1978, ISBN 3-262-00527-4.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Suleyman II, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Suleyman-II-Ottoman-sultan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Solimà II, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0063475[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Süleiman (Süleiman II.), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id suleiman-suleiman-ii, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Sultan II. Süleyman Han». Republic of Turkey Ministry of Culture and Tourism. Besøkt 6. februar 2009. 
  5. ^ Semiramis: Sultan'ın gözünden şenlik. YKY. 2005. s. 27. ISBN 978-975-08-0928-6. «Siileyman'in annesi Sirp Katrin yani Dilasiip Hatun» 
  6. ^ Ali Kemal Meram (1977). Padişah anaları: resimli belgesel tarih romanı. Öz Yayınları. s. 325. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger
Mehmed IV

Osmansk sultan
16871691
Etterfølger
Ahmed II