Suleiman II
Suleiman II (osmansk tyrkisk: سليمان ثانى Süleymān-i sānī, født 15. april 1642 i Konstantinopel, død 1691 i Edirne) var sultan i Det osmanske rike fra 1687 til 1691.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Suleiman var en sønn av sultan İbrahim. Hans mor var en serbisk kvinne som opprinnelig het Katarina, men ble kjent som Saliha Dilaşub Sultan.[1][2][3]
Sultan[rediger | rediger kilde]
Han etterfulgte sin eldre bror Mehmed IV etter at han var blitt avsatt fra tronen. Det var etter at han hadde tilbragt så godt som hele sitt liv i en kafes (bur) som var et luksuriøst fengsel i Topkapipalasset i hovedstaden for prinser i blodslinje til tronen. Det var til for å forhindre at noen nede i arvelinjen skulle kunne organisere noen oppstand for å kunne gripe makten.
Da delegasjonen kom for å erklære at han var den neste sultanen, trodde han at de kom for å drepe ham. De måtte overtale ham lenge før han godtok å komme ut for å motta æren.
Han var i store og hele udugelig som politiker. Han henvendte seg i sitt rikes trengselstider i 1680-årene til stormogul Aurangzeb om militærhjelp i en trengt situasjon, men Aurangzeb ignorerte dette idet han selv var opptatt med krigføring i Deccan.
Suleiman II fattet imidlertid den kloke beslutning å utnevne den kompetente Ahmed Faizil Köprülü til storvesir. Denne klarte å bremse Østerrikes erobring og dessuten å kvele et opprør i Bulgaria, noe som gjorde Süleimans korte regjeringsperiode noenlunde fremgangsrik. At bladet syntes å vende seg til osmanenes gunst skyldtes imidlertid ikke bare en dyktigere forvaltning, men vel sp meget at Det hellige romerske rike ble militært bundet opp i Den pfalziske arvefølgekrig som brøt ut i 1688 og skulle pågå helt til 1697.
Köprülü døde i slaget ved Szlankamen i 1690 og sultanen ett år senere, den 23. juni 1691, i Edirne.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ferenc Majoros, Bernd Rill: Das Osmanische Reich 1300–1922. Die Geschichte einer Großmacht. Marix, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-25-8.
- Josef Matuz: Das osmanische Reich. Grundlinien seiner Geschichte. 4. Auflage. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2006, ISBN 3-534-20020-9.
- Nicolae Iorga: Geschichte des Osmanischen Reiches. Nach den Quellen dargestellt. 5 Bände, Verlag Perthes, Gotha 1908–1913, Nachdruck Frankfurt/Main 1990.
- Gabriel Effendi Noradounghian: Recueil d’actes internationaux de l’Empire Ottoman 1300–1789. Tome I. Paris, Neufchâtel 1897. Reprint: Kraus, Nendeln 1978, ISBN 3-262-00527-4.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Sultan II. Süleyman Han». Republic of Turkey Ministry of Culture and Tourism. Besøkt 6. februar 2009.
- ^ Semiramis: Sultan'ın gözünden şenlik. YKY. 2005. s. 27. ISBN 978-975-08-0928-6. «Siileyman'in annesi Sirp Katrin yani Dilasiip Hatun»
- ^ Ali Kemal Meram (1977). Padişah anaları: resimli belgesel tarih romanı. Öz Yayınları. s. 325.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Suleiman II – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- https://web.archive.org/web/20160105201947/http://www.tuerkenbeute.de/kun/kun_bio/Suleyman2_de.php Badisches Landesmuseum, Karlsruhe: Süleyman II.
| Forgjenger Mehmed IV |
 Osmansk sultan 1687–1691 |
Etterfølger Ahmed II |
|
