Sulaymān ibn ʿAbd al-Malik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Sulaymān ibn ʿAbd a-Malik (arabisk: سليمان بن عبد الملك; født c. 674, død 717 AD/54-99 AD) var den sjuende kalifen av Umajjadekalifatet fra 715 til 717. Hans far var kalif Marwān I, og han var en yngre bror av den tidligere kalifen al-Walīd I. Under brorens styre hadde han vært guvernør av Palestina, hvor han grunnla byen Ramla, som han siden hersket fra, i motsetning til de andre umayyadene, hvis hovedstad var Damaskus.

Hans tiltenkte etterfølger var sønnen Ayyub, som døde før faren. Deretter utnevnte han ʿUmar ibn ʿAbd al-ʿAzīz til sin etterfølger, som hadde rykte på seg for å være den mest dyktige, vise og fromme personen i hans tid, i stedet for hans sønn, som da kjempet i Konstantinopel og ennå var ung. Denne etterfølgelsen er uvanlig, men strider ikke med den sunniislamske metoden om å velge en etterfølger.


Forgjenger:
 Al-Walīd I 
Umayyad Flag.svg
Umajjadekalif

(715716)
Etterfølger:
 ʿUmar II