Hopp til innhold

Sugababes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sugababes
OpphavLondon, Storbritannia (1998)
SjangerPopmusikk, moderne R&B, elektropop, dansemusikk
Aktive år1998-Nåtid
PlateselskapLondon Records, Island Records, RCA Records, Interscope Records
InnflytelseCocteau Twins
Nettstedhttp://www.sugababes.com
IMDbIMDb
Medlemmer
Siobhán Donaghy, Mutya Buena, Keisha Buchanan, Heidi Range, Amelle Berrabah, Jade Ewen

Sugababes er en engelsk gruppe som består av Mutya Buena, Keisha Buchanan og Siobhán Donaghy. Gruppe medlemmene endret seg flere ganger før den kom tilbake til den opprinnelige trioen i 2012. Gruppen har 6 nummer 1-hits i Storbritannia og har gitt ut 7 studioalbum. Bare Spice Girls har flere nummer 1-hits.

I oktober 2019 ble originalmedlemmene gjenforent på The Graham Norton Show.[1]

Originalmedlemmene.

1998–2001 One Touch

[rediger | rediger kilde]

Sugababes ble dannet i 1998 av All Saints' manager Ron Tom. Siobhán Donaghy og Mutya Buena, begge 13 år, hadde blitt signert som soloartister, men bestemte seg for å jobbe sammen. Mens Buena jobbet i studioet inviterte hun sin venn Keisha Buchanan, til å se på dem. Manager Ron Tom bestemte seg for at de tre jentene skulle bli en trio. Opprinnelig ble de kalt Sugababies, men gruppens navn ble endret til Sugababes da de ble signert av London Records, for å gi gruppen et mer modent bilde[2]. Gruppens debutsingle «Overload», ble på nummer seks på hitlisten i Storbritannia i 2000[3][4]. Den ble nominert til en BRIT Award for beste single. Gruppen skrev de fleste sporene på debutalbumet One Touch sammen med hjelp fra All Saints-produsent Cameron McVey. One Touch ble nummer 26 på albumlisten. Albumet inneholder tre topp 40-hits, «New Year», «Run for Cover» og «Soul Sound». Salget av One Touch innfridde ikke London Records' forventninger, og derfor droppet selskapet gruppen i 2001.[5] Albumet ble senere sertifisert til gull. Det hadde solgt 220 000 eksemplarer bare i Storbritannia. På en japansk salgsturné i august 2001 forlot Donaghy gruppen. Hun oppga at hun ønsket en karriere innen mote. Det kom senere frem at hun hadde blitt diagnostisert med klinisk depresjon. Det gikk rykter om krangling internt i gruppen.[6] Donaghy uttalte senere at hun ble tvunget ut av gruppen av Buchanan, og kalte Buchanan den «første bøllen» i sitt liv.[7] Tidligere Atomic Kitten-medlem, Heidi Range, ble annonsert som Donaghys erstatning.

2002–2004 Angels with Dirty Faces og Three

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha begynt å jobbe med et nytt album, så den nye trioen etter en nytt plateselskap. De ble til slutt signert til Island Records. Deres første singel på den nye platen, «Freak like Me», gjorde at gruppen fikk sin første britiske nummer én-singel. Oppfølgingssingelen, «Round Round», debuterte også på toppen av hitlisten. Den ble nummer to i Irland, Nederland og New Zealand. Begge singlene ble sertifisert til sølv av BPI. Gruppen utga sitt andre album, Angels with Dirty Faces, som oppnådde annenplass på albumlisten. Den ble senere sertifisert til trippel platina med et salg på nesten én million eksemplarer i Storbritannia. Den er fortsatt gruppens mest solgte album på verdensbasis. Med balladen «Stronger» fikk jentene sin tredje påfølgende topp ti-hit i sitt hjemland. Sporet ble utgitt som en dobbel-single med «Angels with Dirty Faces» i Storbritannia. Sangen ble valgt som filmlåt til The Powerpuff Girls Movie. Den fjerde singelen, «Shape», kom på topp ti i Nederland og Irland tidlig i 2003.

Sugababes under en konsert.

Gruppens tredje album, Three, ble utgitt i slutten av 2003 og nådde nummer tre på albumlisten. Den fikk en BRIT Award-nominasjon for Best Album. Den har solgt rundt 900 000 eksemplarer i Storbritannia. Albumet sin hovedsingel, «Hole in the Head», ble gruppens tredje britiske nummer én-singel[8]. Den nådde også nummer to i Irland, Nederland og Norge. Den ble Sugababes' første (og til dags dato) eneste hit i USA, og nådde nummer 96 på Billboard Hot 100.[9] Oppfølgingssingelen, "To lost in You", ble en del av filmmusikken til filmen Love Actually. Den kom inn på topp ti i Tyskland, Nederland, Norge og Storbritannia. I 2004 sang trioen på Band Aid 20s nyinnspilling av «Do They Know It's Christmas?», som ble nummer én i Storbritannia i desember.[10]

På denne tiden verserte det rykter om intern uenighet,[11] blant annet om at Heidi Range ble mobbet av de to andre. Hun benektet dette flere ganger.[12] Buchanan hevdet at det bare var en heftig diskusjon, mellom henne og Range om låten «Toxic» av Britney Spears. Dette fant sted på en Dublin-konsert i 2004.[13]

2005-2006 Taller In More Ways og Overloaded: The Singles Collection

[rediger | rediger kilde]

Etter en pause fra rampelyset utga gruppen singelen «Push The Button» i oktober 2005. Den ble nummer 1 i 3 uker.[14] Albumet Taller In More Ways ble også gruppens første nummer 1-album.[15]

Etter en periode med fravær ble det kunngjort 21. desember at Buena hadde valgt å forlate gruppen. Ryktene begynte å svirre etter Buena uteble på Nobel-konserten i Oslo, 2005.[16][17] Ifølge deres offisielle nettside var dette grunnet personlige problemer.[18] Amelle Berrabah ble med i gruppen i slutten av desember 2005.[19]

Berrabah ble med på musikkvideoen til låten «Red Dress». Låten hadde beste plassering som nummer 4. Gruppen ga ut en nyinnspilling av Taller In More Ways i 2006. Den siste singelen fra albumet var «Follow Me Home». Den hadde beste plassering som nummer 32.

Høsten 2006 utga gruppen hitssamlingen Overloaded: The Singles Collection. Den ble nummer 3 på hitlisten, og solgte rundt 600 000 i Storbritannia. En ny låt kalt «Easy» ble utgitt på samlealbumet. Den hadde beste plassering som nummer 8.

2007-2008 Change og Catfights and Spotlights

[rediger | rediger kilde]

Våren 2007 samarbeidet gruppen med Girls Aloud. De ga ut låten «Walk this Way», en cover av låten til Aerosmith. Med denne låten fikk de deres femte nummer 1-låt.[20] Etter en lengre turné for å promotere samlealbumet, gikk de tilbake til studio for å lage et nytt album. Albumet Change ble deres andre nummer 1-album. Låten «About You Know» ble deres sjette nummer 1-låt. Den er også deres best solgte singel, med over 500 000 solgte eksemplarer bare i Storbritannia. Den lå som nummer 1 i fire uker.[21]

Selve albumet, Change, solgte over 500 000 bare i Storbritannia. For å promotere albumet dro de ut på en turné, deres største turné til nå.

Etter selve turnéen dro de tilbake til studio for å lage et nytt album. Den kom til å hete Catfights and spotlights.[22]

«Girls» som ble hovedsingelen til platen, ble lansert i oktober 2008. Denne nådde nummer 3 på hitlisten i Storbritannia. Albumet hadde høyeste plassering som nummer 8. Den siste singelen fra albumet ble «No Can Do». Den ble utgitt i desember 2008 og hadde høyeste plassering som nummer 23.

2009-2010 Kontroversiell utskiftning, og albumet Sweet 7

[rediger | rediger kilde]

Etter utgivelsen av «No Can Do» ble det kunngjort at det ikke ville bli en turné for å promotere Catfights and Spotlights. De skulle heller fokusere på sitt syvende studioalbum. Sugababes reiste til USA for å jobbe på sitt syvende studioalbum, Sweet 7.[23] I april 2009 signerte Sugababes en kontrakt med Jay-Zs plateselskap Roc Nation. Den første singelen fra Sweet 7, «Get Sexy», debuterte som nummer to på UK Singles Chart i september 2009.[24]

I september 2009 ble det rapportert at Berrabah hadde forlatt Sugababes. Hun hadde uteblitt på to engasjementer som skulle promotere Sweet 7. Den 21. september ble det offentlig at Buchanan, som eneste opprinnelige medlem av gruppen, hadde forlatt Sugababes.[25] Buchanans plass ble fylt av Jade Ewen, Storbritannias 2009 Eurovision Song Contest-deltaker. Buchanan avslørte på Twitter at det ikke var hennes beslutning å forlate bandet.[26] Dette resulterte i at noen journalister hevdet at hun hadde blitt sparket.[27]

Kritikere og fans reagerte veldig negativt på nyheten. Den britiske avisen The Guardian offentliggjorde en artikkel med tittelen «Hvorfor Sugababes-showet ikke kan fortsette uten Keisha».[28] Digital Spy utga en artikkel kalt «Keisha Buchanan, We Salute You», hvor de takket henne for hennes bidrag til «utrolige popsanger».[29] Det har imidlertid blitt klart at både Berrabah og Range, ikke hadde noe med at Buchanan sluttet.[30]

Det nye medlemmet, Ewen, ble fløyet til USA for å filme musikkvideoen for singlen «About a Girl» noen dager etter at det ble kunngjort at Buchanan hadde forlatt gruppen. «About a Girl» nådde nummer 8 i Storbritannia. I slutten av 2009 ble «Wear My Kiss» bekreftet for utgivelse i februar 2010 som den tredje singelen. Albumet Sweet 7, opprinnelig planlagt utgitt i november 2009, ble forsinket til mars 2010. «Wear My Kiss» debuterte som nummer 7 i Storbritannia. Albumet Sweet 7 debuterte som nummer 14 i Storbritannia.

I mars 2010 søkte tidligere gruppemedlem Mutya Buena European Trademarks Authority om eierskap til gruppens navn. Søknaden ble sendt inn under kontroversen omkring Buchanans oppsigelse, hvor Buena insisterte på at «sugababene er avsluttet» med begrunnelse om at gruppen ikke lenger inneholder ett eneste originalmedlem.[31]

Samme måned ble gruppen droppet av Roc Nation på grunn av dårlig salg av Sweet 7.[32]

De siste medlemmene.

2011 – nåtid

[rediger | rediger kilde]

Sugababes begynte i utgangspunktet å spille inn et åttende studioalbum i april 2010. Singelen «Freedom» ble utgitt gratis 25. september 2011. Gruppen tok en pause i 2011, for å jobbe med soloprosjekter. Pausen varer til dags dato. I et intervju hvor temaet var om de hadde avsluttet gruppen eller ikke, fortalte Heidi at de ikke har gjort dette offisielt.[33]

I august 2018 avslørte Buchanan på Twitter at gruppen hadde gjenvunnet sitt opprinnelige Sugababes navn, ved å hevde at hun ikke var en "EX-Sugababe". Hun antydet også at ny musikk kom snart, og at årsaken til den lange ventetiden skal skulle bli avslørt.[34]

11. mai 2021 ga Sugababes ut en ny utgave av singelen "Run for Cover" fra 2001 med MNEK. [35][36]Samme dag kunngjorde de at det kom en 20-års jubileumsutgave av One Touch, som ville inneholde uhørte demoer og remikser fra Dev Hynes, Metronomy og andre.

22. juni 2021 ga Sugababes ut en Blood Orange-remiks til One Touch-sporet "Same Old Story".[37] [38] Albumet toppet seg som nummer 18 på UK Albums Chart, og overgikk den opprinnelige listeplasseringen på 26.

15. september 2023 ga Sugababes ut singelen "When the Rain Comes". Sangen er den første singelen som ble gitt ut på bandets nye plateselskap BMG.[39] "When the Rain Comes" forventes å komme på Sugababes neste studioalbum, som skal utgis i 2024. [40] Samme dag opptrådte Sugababes på O2 i London for deres One Night Only-konsert. Britisk musiker og DJ Shygirl var åpningsnummeret.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Sugababes comeback debut performance on The Graham Norton Show». CelebsNow (engelsk). 10. oktober 2019. Besøkt 16. oktober 2019. 
  2. ^ «Sugababes - AskMen». 25. april 2012. Arkivert fra originalen 25. april 2012. Besøkt 19. april 2018. 
  3. ^ «2000-09-23 Top 40 Official UK Singles Archive | Official Charts». 26. oktober 2011. Arkivert fra originalen 26. oktober 2011. Besøkt 19. april 2018. 
  4. ^ Raphael, Amy (21. juni 2003). «Amy Raphael talks to Siobhan Donaghy». the Guardian (engelsk). Besøkt 19. april 2018. 
  5. ^ «Sugababes/stores/ArtistBiography.aspx?shop=34&ArtistId=7». web.archive.org. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 19. april 2018. 
  6. ^ «Colourful past of pop's Sugababes» (engelsk). 21. desember 2005. Besøkt 19. april 2018. 
  7. ^ «Sugababe Siobhan, "Bully Keisha made my life a living hell" | heatworld.com». 2. mai 2014. Arkivert fra originalen 2. mai 2014. Besøkt 19. april 2018. 
  8. ^ «2003-10-25 Top 40 Official UK Singles Archive | Official Charts». 12. oktober 2011. Arkivert fra originalen 12. oktober 2011. Besøkt 19. april 2018. 
  9. ^ «Sugababes». Billboard. Besøkt 19. april 2018. 
  10. ^ «bobgeldof.info - Band Aid - 1984». 5. januar 2007. Arkivert fra originalen 5. januar 2007. Besøkt 19. april 2018. 
  11. ^ Cartner-Morley, Jess (16. september 2005). «Jess Cartner-Morley meets the Sugababes». the Guardian (engelsk). Besøkt 21. april 2018. 
  12. ^ «Sugababes - New Songs, Playlists & Latest News - BBC Music». BBC (engelsk). Besøkt 21. april 2018. 
  13. ^ Cartner-Morley, Jess (16. september 2005). «Jess Cartner-Morley meets the Sugababes». the Guardian (engelsk). Besøkt 21. april 2018. 
  14. ^ «All the Number One Singles». 18. august 2011. Arkivert fra originalen 18. august 2011. Besøkt 21. april 2018. 
  15. ^ «Sugababes secure UK chart double» (engelsk). 16. oktober 2005. Besøkt 21. april 2018. 
  16. ^ TheSugababesLover91 (15. oktober 2011). «Sugababes - Hole In The Head (Nobel Peace Prize Concert 2005)». Besøkt 21. april 2018. 
  17. ^ TheSugababesLover91 (15. oktober 2011). «Sugababes - Ugly (Nobel Peace Prize Concert 2005)». Besøkt 21. april 2018. 
  18. ^ «Colourful past of pop's Sugababes» (engelsk). 21. desember 2005. Besøkt 21. april 2018. 
  19. ^ «Sugababes unveil new band member» (engelsk). 22. desember 2005. Besøkt 21. april 2018. 
  20. ^ «Babes Aloud At No 1 | MTV UK». 17. mars 2008. Arkivert fra originalen 17. mars 2008. Besøkt 21. april 2018. 
  21. ^ «All the Number One Singles». 11. august 2011. Arkivert fra originalen 11. august 2011. Besøkt 21. april 2018. 
  22. ^ Salmon, Chris (17. mars 2008). «Sugababes talk to Chris Salmon about hits, arrests and Girls Aloud». the Guardian (engelsk). Besøkt 24. april 2018. 
  23. ^ «Sugababes 'fly to US to start new album'». Digital Spy (engelsk). 6. april 2009. Besøkt 19. mai 2018. 
  24. ^ «Official Singles Chart Top 100 | Official Charts Company». www.officialcharts.com (engelsk). Besøkt 19. mai 2018. 
  25. ^ «Keisha Buchanan leaves Sugababes». Digital Spy (engelsk). 21. september 2009. Besøkt 26. mai 2018. 
  26. ^ «Keisha Buchanan on Twitter». Twitter (norsk). Besøkt 26. mai 2018. 
  27. ^ Michaels, Sean (22. september 2009). «Sugababes' Keisha sacked from band». the Guardian (engelsk). Besøkt 26. mai 2018. 
  28. ^ Robinson, Peter (22. september 2009). «Why the Sugababes' show can't go on without Keisha | Peter Robinson». the Guardian (engelsk). Besøkt 26. mai 2018. 
  29. ^ «Keisha Buchanan, we salute you». Digital Spy (engelsk). 21. september 2009. Besøkt 26. mai 2018. 
  30. ^ «Range Eyed Sugababes Walk-out Before Buchanan». Contactmusic.com (engelsk). 5. februar 2010. Besøkt 26. mai 2018. 
  31. ^ «Mutya applies for Sugababes name» (engelsk). 4. mars 2010. Besøkt 26. mai 2018. 
  32. ^ «Jay-Z No Longer Takes Suga | MTV UK» (engelsk). Besøkt 26. mai 2018. 
  33. ^ «Sugababe Heidi Range: I lied about my age to get a pop career». Metro (engelsk). 13. januar 2014. Besøkt 4. juni 2018. 
  34. ^ «The original Sugababes could be getting back together». Digital Spy (engelsk). 17. august 2018. Besøkt 25. november 2018. 
  35. ^ Ryan, Gary (11. mai 2021). «Sugababes tell us about celebrating 20 years of 'One Touch' and plans for new music». NME (engelsk). Besøkt 22. september 2023. 
  36. ^ «Sugababes Announce 'One Touch' 20th Anniversary Edition / Premiere MNEK 'Run For Cover' Remix - That Grape Juice». thatgrapejuice.net. Besøkt 22. september 2023. 
  37. ^ Ryan, Gary (22. juni 2021). «Sugababes share Blood Orange remix of 'Same Old Story' and talk fighting for independence». NME (engelsk). Besøkt 22. september 2023. 
  38. ^ «Blood Orange remixes Sugababes' 'Same Old Story'». Mixmag. Besøkt 22. september 2023. 
  39. ^ «Sugababes to release new song When The Rain Comes tomorrow». Official Charts (engelsk). 14. september 2023. Besøkt 22. september 2023. 
  40. ^ Pop, Retro (15. september 2023). «Sugababes return with new single When The Rain Comes, announce 2024 album». RETROPOP (engelsk). Besøkt 22. september 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]