Strukturert kabling

Et strukturert kablingssystem er en kabelstruktur som skal transportere alle tele- og datasignaler i bygningen. Typisk er det lagt opp doble punkter til et antatt maksimalt antall arbeidsstasjoner/plasser en bygning kan ha.

Den delen av kablingsstrukturen som går ut til endepunktene (arbeidsstasjonene) kalles ofte for «horisontal kabling» eller «spredenettet» og består av fire par kobberkabler med fargene blå/hvit, oransje/hvit, brun/hvit og grønn/hvit. Disse kablene kalles for kategori-kabler, og kan være Cat5, Cat5E, Cat6, Cat6A, Cat7 m.fl. På hver arbeidsstasjon termineres de to kablene i en dobbel ISO-8-boks. Hver ISO-8 boks har en A og en B-kanal. A-kanalen brukes til telefoni og B-kanalen brukes til data. (Forskjellen mellom A og B-kanal er at to av parene (grønt og oransje) har byttet plass.) Fra ISO-8 boksen kobler man til en PC og eventuelt en telefon med «patchekabler». En patchekabel er en kategorikabel med en RJ-45 plugg i begge ender.

Kabler for strukturert kabling er i stadig utvikling og kommer i stadig nye og forbedrede utgaver. Strukturert kablingssystemer leveres i dag ofte med kategori 6-standard.

Kablene fra alle arbeidsstasjonene samles i «kabelbunter» som føres videre til et samlingspunkt. Det mest typiske samlingspunktet er et IT-rom, hvor f.eks kabelbunter fra en hel etasje/sektor trekkes inn i et rackskap. I rackskapet termineres hver enkelt kabel i patchepaneler (datakablene) og plintrekker/patchepaneler for telefoni.

Mellom IT-rom og andre fordelingspunkter kan det være høyhastighetslinker på fiberkabler, såkalte "backbones" eller "stamkabler". Disse kablene mellom større samlingspunkter må kunne håndtere høy hastighet, da data fra mange kilder/hosts skal trafikkere disse linjene samtidig. Til dette trenger man høy båndbredde på både kabler og nettverks-utstyr/mediekonvertere.