Strukturert kabling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Et strukturert kablingssystem er en kabelstruktur i en bygning som skal transportere alle tele- og datasignaler i bygningen. Typisk er det lagt opp doble punkter til et antatt maksimalt antall arbeidsstasjoner/plasser en bedrift kan ha.

Den delen av kablingsstrukturen som går ut til endepunktene(arbeidsstasjonene) kalles ofte for «horisontal kabling» eller «spredenettet» og består av 4 pars kobberkabler med fargene blå/hvit, orange/hvit, brun/hvit, grønn/hvit. Disse kablene kalles for kategori-kabler, og kan være Cat5, Cat5E, Cat6, Cat6A, Cat7 m.fl. På hver arbeidsstasjon termineres de to kablene i en dobbel ISO-8-boks. Hver ISO-8 boks har en A og en B-kanal. A-kanalen brukes til telefoni og B-kanalen brukes til data. (Forskjellen mellom A og B-kanal er at to av parene (grønt og oransje) har byttet plass.) Fra ISO-8 boksen kobler man til en PC og eventuelt en telefon med «patcekabler». En patchekabel er en kategorikabel med en RJ45 plugg i begge ender.

Kabler for strukturert kabling er i stadig utvikling og kommer i stadig nye og forbedrede utgaver. Strukturert kablingssystemer leveres i dag[når?] ofte med kategori 6-standard.

Kablene fra alle arbeidsstasjonene samles i «kabelbunter» som føres videre til et samlingspunkt. Det mest typiske samlingspunktet er et it-rom, hvor f.eks kabelbunter fra en hel etasje/sektor trekkes inn i et rackskap. I rackskapet termineres hver enkelt kabel i patchepaneler (datakablene) og plintrekker/patchepaneler for telefoni.

Mellom IT-rom og andre fordelingspunkter kan det være høyhastighetslinker på fiber, såkalte "backbones" eller "stamkabler". Disse kablene mellom større samlingspunkter må kunne håndtere høy hastighet da data fra mange kilder/hosts skal traffikere disse linjene samtidig. Til dette trenger man høy båndbredde på både kabler og nettverksutstyr/mediekonvertere.