Tvunnet parkabel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Kategori 6-kabel)
Hopp til navigering Hopp til søk
Tvunnet parkabel (uskjermet)

En tvunnet parkabel er en signalkabel satt sammen av flere tvunnete lederpar med den hensikt å motvirke elektromagnetisk interferens (støy). Typisk består hver kabel av fire lederpar i kobber som er tvunnet rundt hverandre. Det er også vanlig å benytte modularkontakter for endepunktene.

Den kanskje største fordelen med disse kablene er at tvinningen gir en beskyttelse mot støy til en lav kostnad. Noen kabler har i tillegg ekstra skjerming, men disse er mindre vanlig.

Tvunnet parkabel ble funnet opp av Alexander Graham Bell i 1881.[1]

Tvunnete parkabler blir blant annet brukt for Ethernet (spredenett) og innen PSTN (telefoni).

Interferensmekanismer[rediger | rediger kilde]

Rundt enhver elektrisk leder vil det dannes et elektromagnetisk felt. Dette feltet kan også indusere en strøm i en annen leder gjennom en prosess som kalles elektromagnetisk induksjon. I signalkabler er denne strømmen uønsket fordi den senker signal-til-støy (S/N)-nivået, det vil si fører til mer støy i signalet og senker dermed den mulige datakapasiteten som kan formidles gjennom kabelen.

Tvinningen har to hensikter: Den reduserer interferensen fra trådparet, men viktigere er det at tvinningen hindrer interferens til trådparet. Interferens fra en ytre kilde til trådparet kalles kryss-snakk (eng.: cross-talk), et eksempel på dette fra kobberkabler som ikke benytter tvinning er hørbare fremmede samtaler i analoge telefoner.

I en tvunnet parkabel vil det elektromagnetiske støyfeltet fra en kilde som er tilstrekkelig langt unna være tilnærmet uniformt over en kort del av kabelen. I hvert trådpar er hver leder 180 grader forskjøvet om aksen, slik at den interne støyen i trådparet vil kanselleres ut. Jo nærmere støykilden er, jo flere ganger må lederpar tvinnes med hverandre per meter for å motstå ytre interferens.

En teknikk som også blir benyttet i tillegg til tvinning er differensiell signalering. Dette bidrar også til bedre signal-til-støy (S/N)-nivå. Dette hindrer best støy fra ytre kilder, i motsetning til tvinning hvor hovedpoenget er å kansellere indre støy.

Typer[rediger | rediger kilde]

Skjerming[rediger | rediger kilde]

Uskjermet parkabel er den vanligste typen til bruk for nettverk da den har lav kostnad. Skjermede former for kabel benyttes gjerne hvor kabler unntaksvis passerer områder med mye elektromagnetisk interferens (støy).

  • UTP - Unshielded Twisted Pair, uskjermet parkabel (den vanligste typen)
  • STP - Shielded Twisted Pair, skjermet parkabel (har en flettet ytterkappe av metall)
  • FTP - Foiled Twisted Pair, folieskjermet parkabel (har en ytterkappe av folie)

Kategori[rediger | rediger kilde]

Kabelens kategori er en sertifisering som angir hvor høy kapasitet kabelen er forventet å kunne levere over en viss lenge med kabel.

I nye bygg installeres vanligvis en høyere kategori av kabel en det man i utgangspunktet behøver, dette gjøres fordi kostnaden ved en eventuell senere oppgradering av alle kabler i ett bygg er langt høyere enn merkostnaden ved å installere en høyere kvalitet av parkabel i ett nybygg.

Forutsatt vanlige lengder på kablene (55-100m) er den øverste praktiske hastigheten man oppnår en plass mellom 1-10 Gbit/s. Dersom det er ønskelig at nettverket skal ha høyere kapasitet enn dette brukes istedet fiber- eller koaksialkabel.

Kategori Båndbredde (MHz) Bruk
1-2 0,4-4 PSTN
3-4 16-20 10BASE-T
5-5e 100 100BASE-TX, 1000BASE-T lengde 100m
6-6a 250-500 10GBASE-T lengde 55m
7- 600- 10GBASE-T

Andre[rediger | rediger kilde]

Uten nærmere spesifisering refererer «tvunnet parkabel» til den ordinære fire-pars nettverkskabelen som blir benyttet til datanettverk. Rent pedantisk omfatter imidlertid begrepet også andre typer tvunnede parkabler. For alle typer signalkabler er det en fordel å benytte seg av tvinning, spesielt for kabler beregnet for høy kapasitet. Et eksempel på en tvunnet parkabel som ikke er en nettverkskabel er en USB-kabel.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ McBee, David Barnett, David Groth, Jim (2004). Cabling : the complete guide to network wiring (3rd utg.). San Francisco: SYBEX. s. 11. ISBN 9780782143317. 
  2. ^ «What is a USB Cable? (with pictures)». wiseGEEK (engelsk). Besøkt 26. februar 2019.