Stridsøks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En bondestridsøks - vanlig i Norge på 1600-tallet

En stridsøks er en øks spesielt laget for kamp. Det som skiller en stridsøks fra en redskapsøks er tykkelsen på øksehodet. Et stridsøksehode (av jern/stål) snevres inn etter «øyet» og utvider seg så ved eggen (omtrent som på en bileøks). Flere stridsøkser fra yngre jernalder er funnet hvor midtdelen (altså den delen av øksehodet som er mellom øyet og eggen) har rustet vekk. Man lagde stridsøksene smale for å spare vekt, slik at øksene ble raske.

Stridsøkser kan grovt sett deles inn i tre typer:

  • Bredbladede stridsøkser, som egner seg bra til kutt og stikk – spesielt når de er montert på lange skaft; såkalt daneøks.
  • Smalbladede stridsøkser, som kjennetegnes ved liten størrelse, kort egg (4 – 7 cm), og meget lav vekt; hovedsakelig brukt som 1h-øks.
  • Skjeggøkser som er øksehoder av type A eller B, som har en «hake» (eller et skjegg) bak kanten av eggen nede, før øksehodet snevres inn mot øyet på øksa.

Bondestridsøksa var vanlig i Norge fra 1500- til 1700-tallet, og inngikk i Bondebevæpningen1600-tallet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]