Stora Ljudbokspriset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Stora Ljudbokspriset er en svensk litteraturpris. Prisen het tidligere Iris Ljudbokspris, men byttet i 2012 navn til det nåværende. Prisen ble innstiftet i 2008Bok- och biblioteksmässan av Irisgruppens konsernsjef Marlene Terkowsky, leder for bokmessen Bertil Falck og skuespiller Peter Stormare. Den lydboken som vinner er den som gir ut den aller beste lydbokopplevelsen og prisen deles derfor mellom forfatteren og innleseren. Prisvinnerne deler på prispengene på 50 000 kr og får hver sitt kunstverk laget av Tove Adman. Lydbokprisen ble første gang del ut i 2009.[1][2] I 2015 ble det laget en lydbokgalla med Storytel og prisen ble gitt ut for tre kategorier, skjønnlitteratur, barn/ungdom og krim.

Prisvinnere[rediger | rediger kilde]

Årstall Type Bok Forfatter Innleser
2015 Skjønnlitteratur Jag heter inte Miriam[3] Majgull Axelsson[4] Katarina Ewerlöf [5]
Barn/ungdom Vad sa pappa Åberg? Gunilla Bergström Jonas Karlsson
Krim Tjockare än vatten Carin Gerhardsen Stefan Sauk
2014 Skjønnlitteratur Låt vargarna komma Carol Rifka Brunt Hanna Schmitz
2013 Skjønnlitteratur Torka aldrig tårar utan handskar, del 1 Kärleken Jonas Gardell Jonas Gardell
2012 Skjønnlitteratur Hundpojken Eva Hornung Jonas Malmsjö
2011 Skjønnlitteratur Kriget är slut Morgan Alling Morgan Alling
2010 Skjønnlitteratur Hundraåringen som klev ut genom fönstret och försvann Jonas Jonasson Björn Granath.
2009 Skjønnlitteratur Ett annat liv Per Olov Enquist Per Olov Enquist

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Morgan Alling prisas för Sveriges bästa ljudbok». Irisljudbokspris.se. Arkivert fra originalen 25. september 2011. Besøkt 28. mai 2012. 
  2. ^ «Iris Ljudbokspris 2011». Synskadades Riksförbund. Arkivert fra originalen 18. april 2012. Besøkt 28. mai 2012. 
  3. ^ Jag heter inte Miriam. 
  4. ^ Majgull Axelsson hos forlaget Arkivert 23. november 2015 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Katarina Ewerlöf hos forlaget». Arkivert fra originalen 23. november 2015. Besøkt 16. desember 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]