Stockholms saluhaller
Stockholms saluhaller (norsk: torghaller) var og er utendørs salgshaller. De første torghallene ble oppført på slutten av 1800-tallet. Foranledningen var kunnskapen om at bakterier kunne utløse sykdommer og at nye hygieniske bestemmelser begynte å bli innført. Stockholms og Sveriges første torghall var Köttorgshallen[1] i Gamla stan (åpnet i 1875, revet 1950) hvor kjøtt og flesk ble solgt. Den ble etterfulgt av Gamla Hötorgshallen ved Hötorget på Norrmalm (åpnet i 1884, revet i 1954).
Byens eldste fortsatt eksisterende torghall er Östermalmshallen (innviet i 1888). Det fantes flere torghaller som forsvant med tiden, eksempelvis Maria saluhall ved Hornsgatan (revet på slutten av 1920-tallet). Ennå i 1955 fantes en flytende fiskehall i Riddarfjärden ved Kornhamnstorg.[2]
I dag finnes det til sammen med den nye Hötorgshallen (innviet i 1959) og Söderhallarna (innviet i 1992) tre torghaller i Stockholm.
Historie[rediger | rediger kilde]
Forgjengeren til de svenske torghallene var den åpne torghandelen som ble bedrevet på flere steder i Stockholm. Fisketorget på Gamla stans østlige side var en under senmiddelalderen Stockholms største torg.[3] Torget var livlig handelsplass for ferske produkter fra Stockholms skjærgård.
Allerede tidlig delte man opp handelen etter to produktkategorier. Fisk ble solgt på Fiskartorget (dagens Norrmalmstorg). På Hötorget ble det allerede på 1600-tallet solgt ikke bare høy, men også matvarer som flesk, vilt, høns, saltet eller røkt fisk, kokte skalldyr og blant annet smør, ost, brød samt ferdiglaget mat. Gamla Stans vestside og området ved Slussen var også tidig et sentrum for handel med matvarer. Utviklingen innen torghandelen av ferskvarer i slutten av 1800-tallet kom til å gå i to retninger. Et salg var rettet direkte mot konsumentene (detaljhandel) og et annet mot butikker (grossister).
På 1800-tallets andre halvdel begynte man i Europa å overføre en viss type torghandel til mere hygieniske, klimabeskyttede torghaller. Slike var allerede blitt bygget i sørlige Europa og det viste seg at de hadde en god effekt på de sanitære forhold. Foranledningen var de stadige epidemier av sykdommer som kolera som også hjemsøkte Skandinavia flere ganger. I torghallene var det bedre forhold til å beskytte matvarer mot vær og vind, insekter, rotter og andre skadedyr.[4] Også selgernes håndhygiene kunne forberedes i en hall med tilgang til rennende vann.
Det skulle dog drøye til den 1. januar 1914 før det i Sverige kom en ny lov (torghandelsforbudet) som forbød all torghandel med kjøtt, fisk, brød og melkeprodukter utendørs.[5] Mange av selgerne flyttet da til de ulike salgshallene som fantes i byen og til den da nylig innviede Centralsaluhallen.
Bilder[rediger | rediger kilde]
-
Hötorgshallen 2007 -
Östermalmshallen 2007 -
Östermalmshallen 2012 -
Södermalms saluhall 2007 -
Södermalms saluhall 2007
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Saluhall», Nordisk familjebok, Uggleupplagan. 24, s. 535-536
- ^ «Stockholmskällan», Stockholms stad
- ^ Stahre (1986): Stockholms gatunamn, s. 38
- ^ Bergman (2010): Stockholmspärlor, s. 47
- ^ Friman (2008): Stockholm, s. 164
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bergman, Jan (2010): Stockholmspärlor. Max Ström. ISBN 978-91-7126-104-5
- Friman, Helena; Söderström, Göran (2008): Stockholm: en historia i kartor och bilder. Monografier utgivna av Stockholms stad. Nordqvist, Sven (illustratør). Stockholm: Wahlström & Widstrand. Libris 10736828. ISBN 978-91-46-21843-2
- Nordin, Christina (2009): Oordning: torghandel i Stockholm 1540-1918. Lund: Sekel. Libris 11334420. ISBN 978-91-85767-15-1
- Stahre, Nils-Gustaf; Fogelström, Per Anders (1986): Stockholms gatunamn: innerstaden. Monografier utgivna av Stockholms stad (opptrykk av 1. opplag). Stockholm: Liber/Allmänna förlaget. Libris 7269073. ISBN 91-38-90777-1
- Östermalmshallen, mattempel under ett sekel, Consilium Förlag 1988, ISBN 91-7736-212-8
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «saluhall», Stockholmskällan, Stockholms stad