Stifttenning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tre eksempler på stiftpatroner. Til venstre og i midten 12mm patroner produsert av Eley, og til høyre en 9mm patron av ukjent opprinnelse

Stifttenning eller pistontenning er en tennmekanisme som ble benyttet for patroner til revolvere og hagler på 1800 tallet. Tennsatsen ble antent ved anslag mot en liten stift eller stempel som står ut fra patronens kropp, like over bunnen av patronen. Stifttenningpatroner ble først og fremst benyttet til hagler og revolvere i Europa.[1]

I Norge kjennes slike patroner først og fremst fra Lefaucheux-revolveren, som var post- og millitærrevolver gjennom siste halvdel av 1800-tallet.[2]

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Mekanismen ble oppfunnet av Casimir Lefacheux, og var en av de første metallpatronene. Selve tennhetta sitter på hylseveggen inne i hylsa, nære bunnen av patronen. På motsatt side av tennhetta sitter stiften. Når denne slås inn, treffer den tennhetta og setter av tennsatsen, som igjen fyrer av patronen. Systemet virker tilfredsstillende, og patronene var et stort fremskritt i forhold til flint- og perkusjonslåsen, som til da hadde vært nesten enerådende.[1]

Stiftenningpatronen ble lansert samtidig som de hylseløse patronene til tennålsgevær. Dette våpenet hadde en patron der tennhetta satt bak prosjektilet, og nålen var en del av geværets avfyringsmekanisme. Nålen var et svakt punkt ved mekanismen, og Lefacheux løste dette ved å ha tennålen (stiften) som en del av patronen i stedet.[3]

I forhold til tidlige hylseløse bakladere hadde stiftenningspatroner den fordelen at hylsen ga bedre gasstetthet bak kammeret. Ulempen var imidlertid at de var mer tungvinte å lade og produsere enn senere patrontyper, og de ble i løpet av 1800-tallet helt erstattet av randtenningspatroner og petroner med sentraltenning.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kinard, J. (2003). Pistols : an illustrated history of their impact. Santa Barbara, California: ABC-Clio. s. 109-110. ISBN 978-1851094707. Besøkt 19. januar 2016. 
  2. ^ «M1859 & M1864 Lefaucheux revolvers». Norwegian military small-arms & blades From 1604 to World War II. Norske våpen. Besøkt 5. juni 2012. 
  3. ^ Mankin Kornhauser, E., red. (2006). Samuel Colt : arms, art, and invention. New Haven: Yale Univ. Press. s. 115. ISBN 0300111339. Besøkt 20. januar 2016. 
  4. ^ Greener, W.W. (1907). «Some advantages of the centar-fire principle». The gun and its development (1. utg.). New York: Bonanza Books. s. 141-142. Besøkt 19. januar 2016. 
StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.