Stiftelsen Signo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Stiftelsen Signo
Stiftelsen Signo
Grunnlegger(e) Conrad Svendsen
Type Stiftelse
Org.nummer 970 533 427
Stiftet 28. oktober 1987
Hovedkontor Solvn. 119 E
Opprinnelse Hjemmet for Døve
Generalsekretær Berge-Andreas Steinsvåg
Virkeområde Norge
Tjenester Tegnspråklige tjenester
Fokus Døve, hørselshemmede og døvblinde
Formål «Gi tilbud til døve og døvblinde, og til hørselshemmede som har behov for tilrettelagte tiltak og tjenester i et tegnspråklig kommunikasjonsmiljø; arbeide for at den enkelte får personlig tilpassede tilbud for egen utvikling og trivsel; og dekke fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov gjennom tilrettelegging av livsmiljø og formidling av kristne verdier.»
Ansatte 1 050
Eier Den norske kirke
Motto «Grenseløs tro på menneskets muligheter»
Nettsted signo.no

Stiftelsen Signo er en selvstendig, diakonal, ideell stiftelse innen Den norske kirken.[1] Den gir tegnspråklig tilbud til døve, hørselshemmede og døvblinde på vegne av det offentlige i Norge. [1] Virksomheten omfatter skole, arbeid og helse- og omsorgstjenester. Stiftelsen startet i 1898. Frem til 1. januar 2002 var stiftelsens navn Hjemmet for Døve (HfD).

Historikk[rediger | rediger kilde]

Hjemmet for døve[rediger | rediger kilde]

Beboere ved Hjemmet for Døve på Nordstrand tidlig på 1900-tallet

Virksomheten begynte da døvepresten Conrad Svendsen (1862–1943) kjøpte Noatun i SolveienNordstrand i daværende Aker.[2] Der startet han konfirmasjonskurs for åtte deltakere 20. oktober dette året og grunnla Hjemmet for Døve.[2] HfD var en kirkelig-diakonal stiftelse som drev arbeid i forhold til døve og døvblinde i Norge i samarbeid med Det norske lutherske Indremisjonsselskap.

Døvepresten og motstandsmannen Conrad Bonnevie-Svendsen (1898–1983) overtok ledelsen ved HfD på Norstrand etter faren Conrad Svendsen. Bonnevie-Svendsen var konsultativ statsråd for kirkesaker i Einar Gerhardsens samlingsregjering etter krigen og stiftet Kirkens Nødhjelp i 1947.

I 1997 hadde HfD åtte virksomheter i Oslo, Andebu i Vestfold og i Bergen.[2] Stiftelsen hadde da botilbud til omkring 200 personer, undervisningstilbud til 110 og arbeidstilbud til 135.[2]

Virksomhet i dag[rediger | rediger kilde]

Stiftelsen Signos målgrupper er døve og døvblinde som har behov for tilrettelagte tiltak og tjenester. I dag (2016) gir Signo et landsdekkende tilbud i livsløpsperspektiv til 900 døve, hørselshemmede og døvblinde.[1]

Stiftelsen eier sju virksomheter med egne styrer.[1] Disse drives etter avtale med offentlige myndigheter:

  • Signo Dokken AS i Bergen
  • Signo Konow senter i Bergen
  • Signo Vivo i Andebu og Sandefjord
  • Signo skole- og kompetansesenter i Andebu
  • Signo Grantoppen AS i Andebu og Sandefjord
  • Signo Conrad Svendsen senter i Oslo og Trondheim
  • Signo Rycon AS i Oslo

Aktiviteten omfatter bo-, omsorgs- og fritidstilbud, undervisning i grunnskole, videregående skole og voksenopplæring, samt arbeidstilbud i egne bedrifter. I tillegg har Signo kompetansesentre for sine målgrupper, og flere av virksomhetene yter eksterne tjenester som veiledning, kurs og observasjon/utredning. Signo er også deltaker i internasjonale nettverk og bistandsarbeid.

Stiftelsen ledes av et eget hovedstyre, som er overordnet virksomhetsstyrene. Generalsekretær er stiftelsens daglige leder og leder av et hovedkontor. Generalsekretær har ansvar for å iverksette hovedstyrets vedtak, samt å ta initiativ til nye tiltak og prosjekter, samordne tiltak mellom virksomhetene og å være pådriver overfor det offentlige. Signo har egen prest og driver en felles internavis for virksomhetene i stiftelsen.

Signo hadde i 2016 1072 ansatte fordelt på 687 årsverk.[1]17 prosent av de fast ansatte er hørselshemmede.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Stiftelsen Signo om seg selv (nettsted besøkt 2016)
  2. ^ a b c d Stiftelsen Hjemmet for Døve 100 år

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Hjemmet for Døve – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons