Stibnitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stibnitt

Stibnitt, antimonglans eller antimonitt er et mineral som krystalliserer i grå, spydlignende krystaller med rombisk symmetri. Den er et særdeles viktig antimonerts som inneholder 72 % antimon og 28 % svovel (Sb2S3 ). Det finnes blant annet i Romania, Bolivia, Mexico, Japan og i Lushi i Hunan-provinsen i Kina. Ved forvitring av stibnitt og andre antimonertser kan det dannes kermesitt, Sb2S2O (rødspydglans), eventuelt valentinitt (antimonblomst) eller senarmontitt, som begge er polymorfe former av Sb2O3.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John W. Anthony, Richard A. Bideaux, Kenneth W. Bladh, Monte C. Nichols: Stibnite, in: Handbook of Mineralogy, Mineralogical Society of America, 2001 (PDF 108 kB)
  • Hans Jürgen Rösler (1979). Lehrbuch der Mineralogie (4. durchgesehene und erweiterte utg.). Leipzig: Deutscher Verlag für Grundstoffindustrie (VEB). s. 337–338. 
  • Helmut Schröcke, Karl-Ludwig Weiner (1981). Mineralogie. Ein Lehrbuch auf systematischer Grundlage. Berlin; New York: de Gruyter. s. 232–235. 
  • Martin Okrusch, Siegfried Matthes (2005). Mineralogie. Eine Einführung in die spezielle Mineralogie, Petrologie und Lagerstättenkunde (7. vollständige überarbeitete und aktualisierte utg.). Berlin u. a.: Springer Verlag. s. 37, 266. 
  • L.J. Spencer (1937). Some Mineral Names. s. 682–685. 
  • Petr Korbel, Milan Novák (2002). Mineralien-Enzyklopädie. Eggolsheim: Nebel Verlag GmbH. s. 39. «Dörfler Natur» 
  • Stibnitt. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/stibnitt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]