Stian Bech (1874–1938)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stian Bech
Stian Bech (1874–1938).jpg
Født30. november 1874[1]Rediger på Wikidata
FredrikstadRediger på Wikidata
Død5. desember 1938[2]Rediger på Wikidata (64 år)
Barn Stian BechRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Advokat med møterett for HøyesterettRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Stian Herlufsen Finne Bech (født 30. november 1874 i Fredrikstad, død 5. desember 1938) var en norsk høyesterettsadvokat.

Bech ble student i 1893 og cand.jur. høsten 1898. Han var deretter dommerfullmektig ved Søndre Sunnmøre sorenskriverembede og ved Kristiania skifterett 1900–1909. Han begynte så som overrettssaksfører med eget kontor i Kristiania (Oslo), fra 1915 med møterett for Høyesterett. I perioden 1906–1907 studerte han ved Sorbonne-universitetet.[3]

Bech var spesialist på konkurslovgivning, og gav i 1906 ut det mye benyttede verket Konkurslovgivningen med kommentarer (i 1928 også i ny og utvidet utgave).[3][4]

I aviskronikken «Bochevikerne og den hvite race» i 1920 gikk Bech til harde angrep på styresmaktene i Sovjet-Russland, som han mente var ledet av «de fremmede nationaliteters værste klokslam», da spesielt jøder. Kronikken ble for ettertiden kjent for å ha introdusert Sions vises protokoller i Norge.[5][6]

Stian Bech sr. var far til NS-mannen Stian Bech jr.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Folketellingen i Norge i 1910, besøksdato 10. september 2019, www.digitalarkivet.no
  2. ^ Aftenposten, utgivelsesdato 8. desember 1938, sitat h.r.-advokat Stian Bech døde plutselig i natt. Slemdal, 5. desember 1938., type referanse dødsannonse
  3. ^ a b «Fødselsdager». Morgenbladet, 1. desember 1934.
  4. ^ «Dødsfall». Nationen, 6. desember 1938.
  5. ^ «Bochevikerne og den hvite race». Nationen, 13. februar 1920.
  6. ^ a b Michelet, Marte (2014). Den største forbrytelsen : ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust. [Oslo]: Gyldendal. s. 43-44. ISBN 9788205470446.