Stevneplassen ved Majavatn
Stevneplassen ved Majavatn ble fast etablert gjennom innvielsen av Majavatn misjonshus 18. juli 1915.[1] Misjonshuset ble bygget som ledd i Finnemisjonens virksomhet blant sørsamer, og initativtakeren var emissær Paul Pedersen fra Trondheim.[2]
Området har vært samlingssted for sørsamer gjennom lang tid; dette kan dokumenteres tilbake til ca 1730[2]. De første samlingene var på Hesjevollen ved Tomasvatnet, og sammenkomstene hadde et variert preg: dels kristelige samlinger, dels et sted hvor lappefogdene utførte embetshandlinger og dels et markedsstevne med fester, servering og sosial omgang[2]. Forhåndsdrøftinger omkring etableringen av Norske Reindriftsamers Landsforbund foregikk her[2]. Stevneplassen brukes fortsatt i samisk kristen sammenheng.[3] Samlingsplassen kan også sees av tradisjonell samisk sijteorganisering[2].
På området finnes flere bygninger enn kirka/misjonshuset. Et stolpebur bygd ca 1880 av Olov Andesson Marsfjell ble flyttet hit ca 1933[2][4] og fire gåetieh ble reist omkring 1920 av Nils Johan Kappfjell, Paul Kappfjell, Sakarias Dunfjell og Peder Jonsen Westerfjell[2]. I 1960 ble Samenes ungdomsforening etablert av Odd Kappfjell, Leif Dunfjell mfl; de bygde danseplatting, restaurantbygg, sanitæranlegg og fire nye gåetieh[2]. En kulturkollisjon mellom festkultur med alkohol, og samemisjonens ønske om ro og avhold førte i siste del av 1960-tallet til at interessen for stevnene avtok.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ (no) «Majavatn Misjonshus». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ a b c d e f g h i Leif Elsvatn. «Stevneplassen ved Majavatn». i: Far etter fedrane, årbok for Vefsn, Grane og Hattfjelldal 1994
- ^ - Kritisk for sørsamisk språk og kultur, intervju med leder Oddvar Andersen i Samisk kirkeråd; kirken.no; 14.9.2005
- ^ Vern og forvaltning av samiske byggverk, rapport 2003[død lenke]; samediggi.no