Stenichnoconnus

Stenichnoconnus
Nomenklatur
Stenichnoconnus Franz, 1985
Hører til
perlebiller, kortvinger, Staphylinoidea, Polyphaga, biller, insekter
Økologi
Antall arter:		1
Utbredelse:		Sør-Amerika
Inndelt i

Stenichnoconnus er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Det er bare kjent én art.

Utseende

Små (1-2 millimeter), mørke, blanke biller, fint hårete. Antennene er lengre enn hode + thorax, slanke, de tre ytterste leddene er knapt tykkere enn resteb og danner ikke noen markert klubbe. Hodet er nokså stort, kantete, med ganske små fasettøyne. Det er ikke påfallende innsnevret bak. Pronotum er lengre enn bredt, bredest litt foran midten, med fire dype, runde groper ved roten. Dekkvingene er ovale, hver dekkvinge har en dyp lengdegrop ved roten. De dekker hele bakkroppen. Lårene er kølleformede, beina ellers slanke.

Levevis

Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall.

Utbredelse

Arten er kjent fra Surinam.

Systematisk inndeling

Treliste

• Ordenen biller, Coleoptera
  • Underordenen Polyphaga
    • Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
      • Familien kortvinger, Staphylinidae Latreille, 1802
        • Underfamilien perlebiller, Scydmaeninae Leach, 1815
          • Gruppe Scydmaenitae Leach, 1815
            • Stammen Glandulariini
              • Slekten Stenichnoconnus Franz, 1985
                • Stenichnoconnus huijbregtsensis Franz, 1985

Eksterne lenker

• (en) Stenichnoconnus i Global Biodiversity Information Facility
• Stenichnoconnus – detaljert informasjon på Wikispecies