Stengata 15 (Moss)
| Stengata 15 (Moss) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Stengata 15 | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Værlesanden | ||
| Sted | Moss | ||
| Kart | |||
 Stengata 15 59°25′59″N 10°39′18″Ø | |||
Posisjonskart   Stengata 15 (Østfold) | |||
Stengata 15 er et historisk hus i Stengata i Moss, og huset er vernet i 24.01.2018 etter Plan- og bygningsloven. Moss kommune er ansvarlig for bygningen og bygningen er i dag tildelt som en boligeiendom.[1] Gaten er ca. 265 meter lang, og ble navngitt i 1882[2]. Navnet finnes i en matrikkel fra 1835 under det gamle navnet Stengaden. Det er flere hus i Stengata som har brent siden de ble bygd, men Stengata 15 er en av de få husene som ikke har blitt brent ned.
Historie[rediger | rediger kilde]
Værlesanden var en felles betegnelse for de som bodde nord for bukten, og dette var før kanalen hadde blitt bygd ut. Dette området hørte ikke til Moss, men til Rygge frem til 1841. Mye av Værlesanden ble borte under kanal utbyggingen i 1855 og Stengata er en av de få gatene som fortsatt minnes om områdes fellesnavn.[3]
I mer moderne historie har renovering av Stengata 15 og nærområde vært et hovedtema flere ganger i løpet av ulike bystyrer. Arbeiderpartiet hadde også i denne perioden lagt frem et forslag om at en totalrenovering skulle utføres snarest mulig. Pengene skulle bli bygget på bena av husbanken og egenkapital fra Moss kommune. Overskuddet etter salget av de kommunale eiendommene skulle gå til kommunen.[4] Stengata 15-17 og andre gater skulle bli renovert av bystyret som bevilget rundt 390 000kr. Totalt skulle prosjektet koste 1,4 millioner i 1985. Arbeidet ble stoppet fordi det ble dyrere enn forventet, og bygningssjefen Erik Borg estimerte at renovasjonen av område ville bli fullført på rundt 2 måneder.[5] I 1987 så stemte AP og SV at kommunale eiendommer med Stengata skulle forbli kommunalt, i en tid hvor salg av kommunale eiendommer var viktig i lokal politikk for finansering av skoleutbygging.[6]
Før i tiden var det vanlig at flere familier bodde sammen i huset og de kunne være opptil 17 personer under et tak. Det var vanlig med en huseier, husmor og flere tjenestepiker. Det var også vanlig å ha mange barn på denne tiden. Det var helt normalt at tre familier bodde sammen i en bolig og hvis alle hadde 4-5 barn ble det fort folksomt og trangt.
Eiere[rediger | rediger kilde]
| Folk. Registrerings år. | Eiere |
|---|---|
| 1933 | Alma Johannessen |
| 1923 | Arnt Lund |
| 1919 | Nils Hansen Skallerød |
| 1897 | Hans Christiansen Kjellerød |
| 1893 | Hans Christiansen Kjellerød |
| 1889 | Hans Christiansen Kjellerød |
| 1884 | Hans Christiansen Kjellerød |
| 1868 | Halvor Been |
| 1851 | Halvor Henrichsen Been |
| 1841 | Karen Tros, enke, død
Halvor Henrichsen Been |
Hans Christiansen Kjellerød[rediger | rediger kilde]
Hans Peter Christiansen Kjellerød var en mann som var født i 1853-04-11 i Moss. Hans Kjellerød var en registrert eier av Stengata 15 fra 1884 til 1897, og det var her hans familie bosatte seg. Hans Kjellerød ble gift med Josefine og fikk tre døtre i Moss; Ragna (1881), Mathilde (1891) og Asta (1895). Ifølge Moss Avis står det også at de fikk 2 andre barn; Aagot og Hans Martin som døde i tidlig alder.[7][8] Det var også i løpet av denne tiden at Hans Kjellerød ble styrmann.[9] Han reiste til New York med skipet Eskimo under den store norske utvandringen i denne perioden.[10]
Byggestil[rediger | rediger kilde]
Fundamentet av huset består av grunnmur som er bygd av en bergart, som fortsatt står etter flere hundre år. Grunnmuren sørger for at det mulig å gjenbygge huset på stabilt fundament og sørger for plankene ikke blir fuktig. Over fundamentet så består det hovedsakelig av planker noe som er vanlig for tiden på grunn av tilgjengeligheten av skog, vannkraft og sjøen. Huset består bare av et etasje, men det er et loft tilgjengelig. Huset har også en pipe som var en av få varmekildene et hus hadde, og pipa sørget også for at røyken ikke ble værende i huset noe som økte hus forholdene[11]. Trappa ut mot gata ble fjernet i 1928 og andre deler av trappa ble bevart, som sett på bildet.[1] Huset har en empirestil, det vil si at huset har en enkel, rektangulær og symmetrisk bygningskropp. Vinduene er smårutete og er delt opp i flere ruter. I motsetning til moderne og herskapelige hus har ikke empire hus pyntelister og overdådige detaljer, med andre ord har huset en enkel og geometrisk dekor. I dag er huset malt i en grå blå farge med mørke lister rundt vinduene. Dobbeltdøren er malt blå med to vinduer på toppen og to lamper på hver side av døren.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Kulturminnesøk». Kulturminnesøk. u.d. Besøkt 15. oktober 2023.
- ^ «Stengata». Lokal Historie. 29. april 2022. Besøkt 15. oktober 2023.
- ^ «Værlesanden». Moss By Leksikon. 2. februar 2021. Besøkt 13. oktober 2023.
- ^ "stengata%2015" «Moss AP vil ha bymiljø raskt!». Moss Avis. 1982. s. 6.
- ^ "stengata%2015" «Stengata ferdig om 2 måneder». Moss Dagblad. 21. juni 1985. s. s.6.
- ^ "stengata%2015" «Disse eiendommene selges ikke». Moss Avis. 1997. s. 5.
- ^ "Hans%20Kjellerød «Bekjendtgjørellser». Moss Avis. 1891.
- ^ "Hans%20Kjellerød" «Ingen tittel». Moss Avis. 1891. s. 2.
- ^ «Digital Arkivet». u.d. Besøkt 17. oktober 2023.
- ^ «Digital Arkivet». u.d. Besøkt 18. oktober 2023.
- ^ Ragnhild Hutchison og Nora Rodin (10. januar 2018). «Pipe og peis endret hverdagslivet». Norges Historie. Besøkt 16. oktober 2023.
- ^ «Klassisisme: Louis seize- og empirestil 1800-1860». 19. august 2021. Besøkt 26. oktober 2023.