Stener Severin Heyerdahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stener Severin Heyerdahl
StenerSeverinHeyerdahl-OB.F21242e.jpg
Stener omkring 1875.
Født1. oktober 1811
Død22. november 1883 (72 år)
Beskjeftigelse Lege
Nasjonalitet Norge

Stener Severin Heyerdahl (født 1. oktober 1811 i Kristiansand, død 22. november 1883 samme sted) var en norsk brigadelege og fattiglege.[1]

Han var sønn av Andreas Jensen Heyerdahl (1757–1832) av Heyerdahl-slekten og Karen Margrethe Stenersen. Faren var kjøpmann i Kristiansand. Broren Georg Carl Buonaparte Heyerdahl var offiser i Kristiansand. Stener ble gift i Christiania den 13. juli 1846 med Valentine Egidia Sem (1826–1896) som var stiftsamtmann Niels Arntzen Sem sin datter. De fikk i alt ti barn.

Etter examen Artium i 1830 studerte han ved Det Kongelige Frederiks Universitet, fra 1833 underlege ved et koleralasarett der han selv ble rammet av flere sykdommer som forårsaket varig svekkelse. Etter cand. med. 1837 åpnet han privat praksis i fødebyen Kristiansand der det var stadige epidemier. Han ble også byens fattiglege, samt kompanikirurg ved Artilleribrigaden.

Sitat«Denne ædle og kraftige Personlighed, der nu er vandret bort.—Tidlig og sent, mangengang Nat efter Nat var den gamle Mand paafærde i Kariolen eller Baaden. Uden Hensyn til den Syges Kaar og Evne, uden at ændse Storm og Uveir var han alltid rede, og nu ved hans Død vil mangt et fattigt Hjem oppe i Sætersdalen, mangen Fiskerstue ude i Lodshavnene med Erkjentlighed mindes denne Mand, der bragte Hjælp, hvor ingen anden magtede eller vilde. —Hans ædle Tenkemaade, vindende Personlighed og mandige Skikkelse vil længe mindes.»Sitat
– Nekrolog i Morgenbladet

Etter en studiereise til Tyskland 1853 til 1854 ble han i 1855 bestyrer av Kristiansands Sindssygeasyl, og en kort tid, landfysikus i Bratsberg amt. Han ble så konstituert batterikirurg, og fra 1862 korpslege i Kristiansand. Fra 1868 var han brigadelege ved den Kristiansandske brigade. Han var en svært anerkjent fødselslege, og ble 9. september 1862 ridder av St. Olavs Orden «for fortjenstlig Embedsvirksomhed». Han ble i 1864 også ridder av Dannebrogordenen, etter å ha behandlet en rekke sårede etter slaget ved Helgoland. Heyerdahl engasjerte seg dessuten politisk, og satt ti år i Kristiansands bystyre.

Etter Heyerdahls død i 1883 forkynte Christianssands Tidende at «Cristianssands bedste Søn er ikke mer». Han fikk en begravelse en fyrste verdig, med sørgemarkering i hele Kristiansand, og med om lag fire tusen mennesker i gravfølget. Øverst i Kvadraturen ligger Stener Heyerdahls park og Stener Heyerdahls gate like ved.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norske militærlæger: 1882-1907 : biografier og billeder. Kristiania: [Det militærmedicinske selskap i Kristiania]. 1907.