Stenderfinner
En stenderfinner, også kalt stendersøker eller stenderdetektor, er en et håndhåldt måleverktøy som brukes for å finne og lokalisere stendere som ligger bak en veggflate, som for eksempel gipsplater, slik at man kan lokalisere spikerslag for montering av oppheng som vil gi høy belastning. De kan også brukes for å lokalisere strømledninger og vann- og avløpsrør og dermed hindre at man utilsiktet penetrerer disse med bor, skrue eller spiker, og dermed unngår henholdsvis elektrisk støt og vannskade.
Det finnes mange forskjellige stenderfinere stenderfinnere tilgjengelig, faller de fleste inn i to hovedkategorier: magnetiske stenderfinnere og elektriske stenderfinnere. Det er også noen enheter som bruker radar.
Historie[rediger | rediger kilde]
På begynnelsen av 1900-tallet kom de første stenderfinnerne som brukte magneter for å finne spikre, og dermed gav en indikasjon på at det kunne være spikre som antagelig var festet i en stender.[trenger referanse]
I 1977 designet Robert Franklin en elektronisk stenderfinner som brukte en kondensator for å måle endringer i massetetthet bak veggen.[1] Patentet hans ble kommersialisert og satt i produksjon av Zircon Corporation, og inntil 1998 da patentet utløp i var Zircon den eneste produsenten av elektroniske stenderfinnere. Selv om produktet var nyskapende viste det seg å ikke alltid være effektivt for å finne stendere.
Siden 1998 har det blitt gjort mange utviklinger og forbedringer av typen stenderfinnere basert på kondensatorteknologien, og populariteten har økt. En av utviklingene er å bruke flere sensorplater som måler veggen på flere steder, og noen av disse kan samtidig indikere både plasseringen og bredden på en stender eller fravær av stendere. Flere sensorer gjør også at disse søkerne ikke har like stort behov for kalibrering, og gjør at de bedre kan tilpasse seg uoverensstemmelser i veggkonstruksjoner.
I 2013 var det kommet noen få stenderfinnere på markedet basert på ultrabredbånd radarskannere som sensorikk.[2] Disse er basert på mikroeffekt impulsradar, og stenderfinnere med slik teknologi ble oppfunnet av Thomas McEwan og patentert i 1995.[3]
Mekaniske (magnetiske) stenderfinner[rediger | rediger kilde]
Magnetiske stenderfinnere bruker magneter for å lokalisere metall i veggmaterialet fordi magneten tiltrekkes av metallet. Tiltrekningen blir sterkere når magneten kommer nærmere metallet i veggen. Sterk tiltrekning kan skyldes at det er en spiker eller annet metallfeste inni veggen, og som dermed kan indikere plasseringen av en stender.
Dersom det er andre gjenstander av metall inni veggene kan dette forvirre signalet til en magnetisk stenderfinner.
Stasjonære magnetiske detektorer[rediger | rediger kilde]
I gamle dager brukte man magnetiske stenderfinnere hvor operatøren måtte kjenne etter når magneten tok. Dette gjorde dem til et unøyaktig instrument på grunn av den menneskelige faktoren, og effektiviteten til slike stenderfinnere er derfor dårlig.
Bevegelige magnetiske detektorer[rediger | rediger kilde]
Magnetiske stenderfinnere med bevegelig detektor bruker en neodymiummagnet som flyter fritt inni et kabinett for å respondere på når det kommer metall i nærheten. Ettersom detektoren ikke er avhengig av at operatøren føler tiltrekningen til metallet gir den mer pålitelige målinger. Den blir også mer følsom, og kan brukes for å finne metalldeler under dypere gips eller fliser.
Elektroniske stenderfinnere[rediger | rediger kilde]
Elektroniske stenerfinnere er avhengige av sensorer som oppdager endringer i den dielektriske konstanten til veggen. Når sensoren kommer over en stender går den dielektriske konstanten ned.[4] På kondensatorbaserte søkere er det også mulig å lokalisere metall eller ledninger som fører vekselstrøm.
Elektroniske stenderfinnere kommer for tiden i tre typer: kantfinnere, senterfinnere og Momentan øyeblikkelige finnere.
Kantfinner[rediger | rediger kilde]
Kantfinnere er de mest grunnleggende kondensatorbaserte søkerne. De oppdager kantene på stenderen eller annet materiale bak veggen. Denne søkeren må først kalibreres over en tom del av veggen, og deretter kan den flyttes langs veggen inntil den detekterer en endring i tetthet, hvilket for eksempel kan indikere kanten på en stender. Kantfinnere bør flyttes fra begge retninger for å finne begge kantene på stenderen. Slike søkere kan gi noen ganger gi feilmålinger som indikerer feil plassering av stenderen i størrelsesordenen 25 millimeter fra stenderens faktiske kant. Når brukeren har funnet begge sidene av stenderen brukeren deretter selv bestemme hvor midten av stenderen er.
Senterfinner[rediger | rediger kilde]
Senterfinnere oppdager midten av stenderen ved å ha 2 sensorer som gir separate avlesninger av veggens dielektriske konstant. Når de to målingene stemmer overens indikerer det at man har funnet midten av en stender. Flere målinger må gjøres for å bestemme midten av stenderen. Senterfinnere skal bare behøves å flyttes én retning. I likhet med kantfinnere krever senterfinnere kalibrering. Ujevn veggoverflate kan føre til ujevn bevegelse langs veggen hvilket kan påvirke kalibreringen.
Momentan stenderfinner[rediger | rediger kilde]
Momentane stenderfinnere har flere sensorplater, og trenger ikke å flyttes over veggen for å oppdage en stender. De påvirkes dermed ikke av ujevn veggoverflate på samme måte. De bruker en algoritme for å analysere avlesninger fra flere sensorplater, og kan detektere i flere ting samtidig, inkludert midten av en stender kantene på stenderen og partier uten stender. Momentane stenderfinnere kan også indikere variasjon av bredder på stendere samt plasseringen av flere stendere samtidig.[trenger referanse]
Siden momentane stenderfinnere bruker flere avlesninger for å bestemme plasseringen av stendere er de også mindre sårbare ujevnheter i maling, veggteksturer, tapet, ujevn gips, og så videre, som kan desorientere senter- og kantfinnere.
Radarskannere[rediger | rediger kilde]
En veggskanner en nyere type stenderfinner med radarteknologi, og er i stand til å klassifisere forskjellige veggtyper og materialet bak veggene. Dette gjør det mulig å oppdage stendere, rør, strømledninger, lekkasjer, og til og med bevegelser fra skadedyr.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ US patent 4099118
- ^ Jon Eakes. "Tool Talk". quote: "We used to call them stud finders... DeWalt calls it a Radar Scanner, Bosch UWB Radar Technology and Milwaukee calls it a Sub Scanner detector. "
- ^ Henry Fountain, ed. "The New York Times Circuits: How Electronic Things Work". 2001. p. 17. Reprinted from: Matt Lake. "How It Works: Detectors Can Find Just the Right Spot to Drive That Nail". 2001.
- ^ «How do stud finders work?». Besøkt 11. april 2018.
- ^ 10154013767872392. «Walabot: A new 3D Imaging Device for DIYers and Inventors». Besøkt 3. juli 2019.