Stavklokke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stavklokke
Stavklokke
Nomenklatur
Campanula cervicaria
Populærnavn
stavklokke[1]
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenAsterales
FamilieKlokkefamilien
SlektCampanula
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: varme skoglier, berg og tørre bakker
Utbredelse: Skandinavia

Stavklokke (Campanula cervicaria) er en toårig plante i klokkefamilien.

Andre året blomstrer den med dypblå eller lyseblå klokkeblomster samlet som små hoder langs en stiv stengel. Planten har fått navnet sitt nettopp fordi den likner på en stav med sine vakre klokkeblomster på. Den har fått det latinske navnet cervicaria som betyr hals, siden planten ble mye brukt mot halssykdommer i tidligere tider.

Stavklokka blir som regel mellom 50-100 cm høy og den er knyttet til varme skoglier, berg og tørre bakker, mest i noe beitet landskap, men er også funnet i veikanter. Arten finnes bare opptil Nord-Trøndelag.

Bestanden av stavklokke har gått sterkt tilbake de siste årene og det er fordi dens leveområder er i tilbakegang, som opphør av utmarksbeite. Imidlertid har arten fortsatt trygge forekomster i brattlier og urer der vegetasjonen holdes åpen uten beite.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  2. ^ a b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av stavklokke Campanula cervicaria som NT→LC for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]