Stanley Meyers vannbrenselcelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Stanley Meyers vannbrenselcelle er en innretning som ble oppfunnet av Stanley Allen Meyer fra Grove City i Ohio, USA. Han hevdet at vannbrenselcellen kunne spalte rent vann til grunnstoffene hydrogen og oksygen i en prosess som brukte mindre energi enn tradisjonelle elektrolyse-anlegg. Ifølge Meyer var energimengden hans spaltingsmetode krevde, lavere enn energimengden som ble frigjort ved forbrenning av hydrogen/oksygen-gassen (knallgass).

Når knallgass forbrenner er restproduktet rent vann, dermed ville innretningen gi fra seg overskuddsenergi så lenge den var i gang. Dette bryter med både den første og den andre hovedsetningen i termodynamikken, og gjør innretningen til en evighetsmaskin.

I 1996 i Ohio ble Meyer dømt for svindel, og måtte betale tilbake pengene investorer hadde skutt inn i prosjektet.

Meyer døde den 21. mars 1998 av hjerneblødning.[1] En konspirasjonsteori går ut på at Meyer ble myrdet av krefter som ønsket å stoppe «bilen som går på vann».[2][3] På tross av at tegningene ligger fritt tilgjengelig på internett, har ingen hittil vært i stand til å konstruere en fungerende vannbrenselcelle.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]