Stampemølle
- Stampe videresendes hit. For rotasjonen innen fartøydynamikk, se stamping (rotasjon)
En stampemølle eller bare stampe i kortform er et anlegg til bearbeiding av tøy og skinn. Slike fantes det mange av rundt omkring i bygdenorge på 17 - og 1800-tallet.
Teknikk og sammenheng
[rediger | rediger kilde]Stamping er en del av den gamle tekstilproduksjonen. Vevd vadmelstøy må stampes som en del av etterbehandlingen av tøyet. Når stoffet ble tatt av veven var det stivt og hardt. Tovingen gjorde vadmelsvevd tøy mykt og gjorde at det holdt godt på varmen.
Stampa fungerer slik at vannhjulet driver en aksling. Denne løfter opp flere stokker som slippes ned i et trau eller et lagget trekar. I trauet ligger tekstilene i varmt såpevatn og blir tova av stokkene som hamrer ned på dem.
En eldre metode for stamping var å bruke føttene, men det var tungt arbeid.
En stampemølle kunne være en del av et fargerverksted.
Stampemøllene lå alltid ved fossefall, der vannkraft kunne utnyttes. Bare i noen få tilfeller er stampemøller bevart. Flere er rekonstruert i nyere tid.
Rekonstruksjoner
[rediger | rediger kilde]Stampa fra Gjengedalen er en av to som ble satt opp i Gjengedalen i Hyen.[1]
Rekve Mylna i Voss kommune ble fredet i 1978 og har fungert som kornmølle og vadmelsstampe. I Setesdal er en stampemølle gjennoppført i nyere tid. Norsk Folkemuseum satte i 1936 opp en stampe fra Jøssvoll i Stordal på Sunnmøre.[2] Denne stampa har igjen blitt kopiert og er satt opp igjen på plassen den ble hentet fra[3].
Stedsnavn
[rediger | rediger kilde]Noen stampemøller har gitt stedsnavn til en lokalitet eller et område. Stampesletta på Lillehammer er kanskje det best kjente. I Barbudalen i Arendal er det et hus som kalles for Stampa, like nedenfor Langsæ mølle; to andre steder i kommunen finnes navnet Stampefoss. Også Kristiansand hadde sin stampemølle. Vannmagasinene for stampemølla, som også en tid var byens drikkevannskilde ligger i Baneheia like utenfor Kvadraturen, sentrum av byen og heter Første-, Andre- og Tredje Stampe.
Stampemøller ble også brukt i tidlig papirindustri.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Stampa frå Gjengedalen». Nordfjord Folkemuseum. Besøkt 07.02.2018.
- ^ By og Bygd 43, 2010, s. 77
- ^ Stampa ved Stavåa på Jøsvoll. kulturminneatlas.no Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine. (besøkt 7. desember 2014)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- [1] Om stampen fra Stordal på Digitalt Museum
- [2] Norsk etnologisk granskings spørreliste om tøystamper
- [3] Lokalhistoriewiki: Stampemølla i Tømmeråsen