Stamme (folk)
En stamme er en gruppe mennesker som lever i små samfunn, (sosial gruppe) med en eller flere slekter som lever sammen i gruppen, og stammesamfunnet bygger derfor til en viss grad på slekt- og vennskap, hvor lederen er en høvding, ofte en av familienes overhoder.[1] Begrepet anvendes især av arkeologer og etnografer.
Et karakteristisk trekk blant stammer er deres uavhengighet.[trenger referanse] De fleste stammer er blitt beskrevet som en del av et folkeslag (som f.eks. oldtidens germanere), men de har ofte nesten ingen eller kun litt sammenhold med resten av deres folkeslag.[trenger referanse] Uttrykket «stammekrig» er en betegnelse for når to stammer ligger i åpen krig mot hverandre, krig mellom stammer av samme nasjonalitet var svært normalt i oldtiden, hvor stammesystemet hadde sin velmaktsperiode.[trenger referanse]
Mange stammer er inndelt i ulike samfunnsklasser, for eksempel en slags arbeider-/krigerklasse, som i fredstid fungerer som bønder eller håndverkere, mens de i krigstid utgjør stammens militærstyrke.[trenger referanse] Sammen med et eventuelt «eldreråd» (forsamling av vise eldre og gamle krigere) bestemte høvdingen stammens utenriks- og innenrikspolitikk, samt dens administrasjon, høvdingen var dermed i noen grad eneveldig.[trenger referanse]
Noen stammefolk holdt dog sammen i mindre forbund, ofte når en ytre fiende truet, eller en annen stamme skulle settes på plass. Den slags allianser holdt sammen på stammesystemet, og gav samtidig de involverte stammer en fornemmelse av samhørighet. De fleste stammeallianser var dog kun vedtatt utfra politiske interesser;[trenger referanse] for eksempel kunne det være en god idé å gjøre seg gode venner med områdets mektige stamme. Kun de færrest allianser ble vedtatt kun på grunn av vennskapelige forhold.[trenger referanse]
Noen ganger kunne to stammer smelte sammen til én, ofte via bryllup mellom de herskende familiene. Stammene ville så utpeke en leder for stammen, ofte brudgommens far, i tilfelle av en bryllupsmessig sammenheng, Brudens far ville så bli en av høvdingens vasaller.[trenger referanse] Dette var selvfølgelig den vanskelige delen av forhandlingen, ettersom valget av ny høvding kunne føre til stridigheter, og avtalene kunne risikere å gå i vasken. Derfor var det ofte små og svake stammer som sluttet seg til sterke stammer under deres høvding, for derved å motta hans beskyttelse.[trenger referanse]
Opprinnelse[rediger | rediger kilde]
Intet årstall kan settes på stammens opprinnelse, men de tidligste mennesker har sannsynligvis levet i stammer.[trenger referanse] Det moderne samfunn er dermed resultatet av et virvar av sammensmeltede stammer. De tidligste mennesker befolket hele kloden, og fra Amerika til Asia kan det ha eksistert stammer.