St.-Jean-de-Maurienne-avtalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

St.-Jean-de-Maurienne-avtalen var en avtale mellom Frankrike, Italia og Storbritannia, undertegnet 26. april 1917 i Saint-Jean-de-Maurienne, og ratifisert 18. august–26. september 1917. Det ble utarbeidet av det italienske utenriksdepartementet som en foreløpig avtale om å stadfeste sine Midtøsteninteresser. Det var hovedsakelig forhandlet fram og signert av den italienske utenriksministeren baron Sidney Sonnino, sammen med de italienske, britiske og franske statsministrene. Russland var ikke representert i denne avtalen, ettersom Det russiske keiserdømmet holdt på å bryte sammen (se den russiske revolusjon). Avtalen var nødvendig for de allierte, for å sikre posisjonen til italienske styrkene i Midtøsten. Målet var å balansere de militære styrkenes svekkelse ved Midtøstenfronten under første verdenskrig, ettersom de russisk (tsarens) styrker trakk seg ut av kampene i Kaukasus, selv om disse ble erstattet med hva som ville blitt kalt Den demokratiske republikken Armenias styrker.