Hopp til innhold

Ståpult

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ståpult er både et historisk kontormøbel og en moderne, ergonomisk justerbar skriveinnretning. Som det også ligger i navnet, er det snakk om en høy skrive- eller lesepult.

Den opprinnelig lesepulten var gjerne uten stol, eller eventuelt med tilhørende høy krakk. I visse tilfeller har ståpultene dessuten fungert som kombinert kateter og talestol.

Blyantskisse av en mann stående ved en litt lav ståpult. Tegnet av Claude Monet, cirka 1855.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Mens moderne ståpulter er mest vanlige blant arkitekter og folk med ryggplager, er poenget med de eldre ståpultene at kontoristene i en slik arbeidsstilling ikke skulle få anledning til å sette seg bedagelig til rette, så en kunne risikere at vedkommende slappet at hen sovnet.

Den strenge arbeidsmoralen er blant annet berørt av Henrik Ibsen i dramaet Kjærlighedens Komedie (1862), hvor kopist Styver røper at han selv på jobben nede i departementet hadde nyttet anledningen til å skrive kjærlighetsdikt til sin utkårne frøken Skjære.

Styver.
... For syv Aar siden, – vil Du tro det Du?
Jeg gjorde Vers i Stilhed paa Kontoret.

Falk.
Du gjorde Vers – ved Pulten?

Styver.
Nei, ved Bordet.

Når kopist Styver understreket at han bare skrev ved bordet, og ikke ved kontorpulten, så var det uttrykk for at han begrenset seg til å forfatte slike private oder i pausene mellom arbeidsøktene. I departementet var kopistene de kontormedarbeiderne som sto lavest i rang. Sju år etter var altså han og frøken Skjære fremdeles bare forlovet. De var stadig nede i utstyrsmagasinet, men lønna hadde altså vært for lav til at de så langt kunne feste bo og stifte familie.

Vi vet det også fra professor Amund Hellands arbeid med storverket Norges Land og Folk, at han hadde et helt kobbel av ekstraskrivere som fortløpende avløste hverandre ved ståpulten. Den enkelte kunne da få anledning til å hvile ut og sitte rolig ned ved pausebordet. Eneste grunn til at disse opplysningene om diktat og tilmålte arbeidsøkter finnes bevart for ettertiden, er at Helland gjennom å karakterisere skrivekarlene som Blækspruterne, samtidig fikk understreket hvilken vandrende kunnskapsbase han selv var.

I februar 2010 skrev Olivia Judson et innlegg i Opinionator om fordelene ved å arbeide stående ved skrivebordet, og fremholdt at det fantes en sammenheng mellom dårlig helse og stillesittende livsstil.

Autoritetsdata