Ståle Eskeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ståle Eskeland
Født 25. august 1943
Stavanger
Død 26. desember 2015 (72 år)
Yrke Professor
Nasjonalitet Norge

Ståle Eskeland (født 25. august 1943, død 26. desember 2015[1]) var en norsk jurist og professor (fra 2013 professor emeritus) i strafferett ved Universitetet i Oslo.

Eskeland ble cand.jur. i 1970 og tok doktorgraden i 1988 med avhandlingen Fangerett. En studie av rettssikkerhet ved fullbyrdelse av fengselsstraff. Han forsket innen områdene nasjonal og internasjonal strafferett, straffeprosess og rettssikkerhet i strafferettspleien. Han utgav en rekke bøker og artikler, blant annet læreboken «Strafferett». Eskeland var brukt som kommentator i media om pågående straffesaker.

Eskeland er kjent for sitt engasjement for gjenopptakelse av saken mot den drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. I 2005 publiserte han avhandlingen «Bevisene i Torgersen-saken» der han konkluderte med at ingen bevis knytter Torgersen til drapet han ble dømt for å ha begått. Sammen med advokat Erling Moss sto han bak Torgersens gjenopptakelsesbegjæring i 1997, og de påfølgende begjæringene til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker i 2004 og 2007. I 2009 ble Eskeland dømt for ærekrenkelser mot familien til drapsofferet i Skippergatadrapet (Torgersen-saken), etter å ha skissert en rekke alternative drapshypoteser i et brev til Gjenopptakelseskommisjonen.[2]

Han vekket oppsikt da han kritiserte dommen mot den såkalte «fetteren» som først ble dømt og siden frikjent i Birgitte Tengs-saken,[3] og da han hevdet at bevisene mot Rune Øygard ikke holdt til domfellelse.[4]

Til Ståle Eskelands 70-årsdag ble festskriftet «Rettssikker radikaler» utgitt på Cappelen Damm.[5]

Han var medlem av den norske Pugwash-kommitteen.[6]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1997 – Ståle Eskeland – «Grunnloven og Schengensamarbeidet» – 197 sider – ISBN 82-05-24885-0
  • 2005 – Ståle Eskeland – «Bevisene i Torgersen-saken» – 541 sider.[7]
  • 2007 – Per Brandtzæg, Ståle Eskeland – «Rettsmedisinsk sakkyndighet i fortid, nåtid og fremtid : mot et paradigmeskifte ved vurdering av rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker» – 126 sider – ISBN 978-82-02-27447-4
  • 2008 – Anders Bratholm, Ståle Eskeland – «Justismord og rettssikkerhet» – 287 sider – ISBN 978-82-15-01149-3
  • 2011 – Ståle Eskeland – «De mest alvorlige forbrytelser» – 355 sider – ISBN 978-82-02-35357-5
  • 2015 – Ståle Eskeland – «Strafferett» (4. utgave) – 602 sider – ISBN 978-82-02-45917-8

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Jussprofessor Ståle Eskeland er død». Aftenposten. 26. desember 2015. Besøkt 26. desember 2015. 
  2. ^ «Eskeland dømt for ærekrenkelser». Aftenposten. 3. april 2009. Besøkt 26. desember 2015. 
  3. ^ «- Han skulle vært frikjent - Nyheter - Dagbladet.no». www.dagbladet.no. Besøkt 21. desember 2015. 
  4. ^ «Mener Øygard må frikjennes». NRK. Besøkt 21. desember 2015. 
  5. ^ «Rettssikker radikaler. Festskrift til Ståle Eskeland 70 år av Arild Linneberg (Innbundet)». www.cappelendamm.no. Cappelen Damm forlag. Besøkt 21. desember 2015. 
  6. ^ Sverre Lodgaard og Bent Natvig (7. januar 2016). «Ståle Eskeland til minne». Klassekampen: 27. 
  7. ^ «Bevisene i Torgersensaken av Ståle Eskeland». torgersensaken.no. Besøkt 21. desember 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]