Spåkenes kystfort
Spåkenes kystfort (tysk betegnelse MKB 3./512 Lyngen) er et militært festningsanlegg i Nord-Norge. Kystfortet ble bygd av Nazi-Tysklands okkupasjonsstyrker i Norge under den andre verdenskrig. Det er lokalisert på Spåkenes-halvøya som strekker seg til midten av Lyngenfjorden. Det nærmeste tettstedet er Djupvik. Spåkenes kystfort er åpent for besøkende og har to merkede løyper som forteller historien om festningen ved hjelp av tegninger og fiktive fortellinger basert på situasjoner fra virkeligheten.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ved utbruddet av andre verdenskrig ønsket den tyske marinen å etablere marinebaser i Europa for å beskytte flåten. Vest-Norge, med sine mange fjorder og en kystlinje på flere tusen kilometer, utgjorde en strategisk ideell lokalitet. Ved å invadere Norge kunne Nazi-Tyskland sikre en jevn tilførsel av jernmalm fra Sverige med utskiping i Narvik til sin rustningsindustri. På dette tidspunktet prioriterte imidlertid Adolf Hitler den militære fremrykking i Vest-Europa.[1]
Situasjonen endret seg da Sovjetunionen begynte offensiven mot Finland den 30. november 1939. Ut fra informasjon i meldinger til den britiske marinen, som tyske styrker avlyttet og dekrypterte, ble Tyskland klar over at allierte styrker forberedte en operasjon i Norge under dekke av å gi støtte til Finland. I tillegg hevdet Vidkun Quisling, lederen for det norske fascistpartiet Nasjonal Samling, at norske myndigheter deltok i hemmelige forhandlinger med sikte på å gi britiske styrker adgang til militærleirer i Norge.[1]
Hitler tok sin endelige beslutning etter Altmark-hendelsen, hvor den britiske marinen bordet en tysk tanker i norske farvann for å frigi allierte sjømenn under transport som krigsfanger. Denne trefningen overbeviste Hitler om at Norge ikke ville klare å forbli nøytral.[1] Følgelig iverksatte Nazi-Tyskland operasjon Weserübung, som medførte invasjon av Norge den 9. april 1940.
Ved å okkupere Norge oppnådde Tyskland å sikre kontroll over tilførselen av jernmalm fra Sverige og tilgang til en rekke marinebaser. Dette viste seg å være avgjørende da de allierte forsøkte å transportere militært materiell for å hjelpe den sovjetiske hæren under operasjon Barbarossa, tysklands angrep på Sovjetunionen.[2]
Tyske soldater i Djupvik[rediger | rediger kilde]
Tyske styrker ankom Djupvik natten til 28. august 1940. Med ankomsten av mellom 2000 og 3000 menn fra disse styrkene, ble befolkningsantallet i tettstedet Djupvik mangedoblet. Denne veksten hadde en gjennomgripende virkning på hele bygda.[3] Innledningsvis ble soldatene innkvartert i lokalbefolkningens hus. I tillegg til kystfortet, bygde tyskerne et sykehus for sine soldater og offiserer, men lokalbefolkningen kunne også tidvis få behandling.[3]
De fleste soldatene som var stasjonert ved Spåkenes var unge tyskere overført fra Honningsvåg. Mange av dem fylte 18 år i løpet av tjenesten. I mange tilfeller var soldatene stasjonert på Spåkenes bare i seks måneder.
Konstruksjon og bestykning av fortet[rediger | rediger kilde]
Konstruksjon[rediger | rediger kilde]
Festningen er bygd på Storbakken, det høyeste punktet på Spåkenes. Arbeidet med å bygge bunkerne der begynte i 1941. Bygningsarbeidet ble for det meste utført av russiske krigsfanger, men også tyske kriminelle ble sendt for å arbeide på bunkerne.[3]
Mellom 200 og 300 norske arbeidere fra Olderdalen, Rotsund og Reisa deltok i arbeidet. De ble ofte satt til å frakte sandsekker som var sendt fra Skjervøy, fra kaia til byggeplassen.
Spåkenes kystfort består av fire bunkeranlegg, hvert bestående av en kanon, ammunisjonsbunker, løpegrav og infanteribunker. En av bunkerne ble utsatt for omfattende skade i en eksplosjon, som kan ha blitt utløst ved et uhell, etter at tyskerne hadde forlatt anlegget. En mulig årsak er brann i kruttmagasinet.
Bestykning[rediger | rediger kilde]
Fortet var utstyrt med en rekke kanoner med rekkevidde på opptil 23 km. Med denne rekkevidden var de i stand til å beskyte skip utenfor Lyngstuva, den ytterste spissen av Lyngenhalvøya. For å kunne overvåke store deler av omgivelsene var kommandobunkeren utstyrt med kraftige kikkerter. Fortet fikk aldri oppleve kamphandlinger.
Fangeleir[rediger | rediger kilde]
De fleste krigsfangene som ble holdt i fangeleiren, var russiske, jugoslaviske og polske.[3] Eldre soldater fikk ansvar for å føre tilsyn med leiren.
Veien til kirken gikk gjennom fangeleiren, så lokalbefolkningen fikk med egne øyne se hvilke forhold krigsfangene måtte leve under. Lokale beboere forsøkte av og til å hjelpe fangene ved å smugle mat til dem. Det ble bygd et torturkammer og en galge like ved leiren. Alt i alt ble 15 fanger henrettet, enten ved skyting eller henging.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «Hitler halusi Norjan» (Hitler ville ha Norge). Historia, 26. mars 2010.
- ^ Mann, Chris & Jörgensen, Christer (år??): Hitlerin sota pohjoisessa: Saksan sotatoimet Norjassa, Suomessa ja Neuvostoliitossa , Gummerus. ISBN 978-951-20-6369-7. s. 61.
- ^ a b c d e Nord-Troms Museum: Kåfjord Arkivert 2015-11-24, hos Wayback Machine..
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Mann, Chris & Jörgensen, Christer: Hitlerin sota pohjoisessa: Saksan sotatoimet Norjassa, Suomessa ja Neuvostoliitossa (oversettelse av Hitlers arktiske krig: Wehrmacht i Lappland, Norge og Finland 1940–1945). Gummerus. ISBN 978-951-20-6369-7.
- «Norjan kohtalo: Churchill luovutti Norjan saksalaisille» (Norges skjebne: Churchill overlot Norge til tyskerne). Historia, 26. mars 2010.
- «Hitler halusi Norjan» (Hitler ville ha Norge). Historia, 26. mars 2010.
- 10 Nord-Troms Museum: Kåfjord