Sprengningsulykken i Bjørnevatn 18. januar 1915

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sprengningsulykken i Bjørnevatn 18. januar 1915 inntraff da dynamitt som var brakt inn i en stoll i AS Sydvarangers jernmalmgruve eksploderte mens det var folk i gruvegangen. Sju gruvearbeidere omkom i ulykken.

Under arbeidet med å bryte jernmalmen var det sprengt ut en 16 meter lang gruvegang med to 6 meter lange tverrorter, der dynamitten skulle avfyres. Omtrent to tonn dynamitt var brakt inn i stollen, og arbeidere var i ferd med å bringe dynamitten videre inn til den innerste tverrorten da sprengstoffet eksploderte. Ifølge boka Sør-Varangers historie ble årsaken til ulykken aldri funnet. Mulige årsaker kunne være uforsiktighet ved håndteringen av dynamittkassene, eller at stein fra taket i gruvegangen kan ha falt ned på sprengstoffet. De omkomne, fire nordmenn og tre svensker, ble aldri funnet.

Denne ulykken var den verste av en serie arbeidsulykker ved AS Sydvaranger i Bjørnevatn og Kirkenes i årene 1912-15. En beregning gjort av distriktslege Andreas Bredahl Wessel viste at det i perioden fra begynnelsen av 1912 til 1. oktober 1914 inntraff 1537 større eller mindre arbeidsulykker som til sammen krevde tolv menneskeliv. I 1915 alene omkom 15 arbeidere. Mange av arbeidsulykkene skyldtes uforsiktighet, dårlig sikring av utstyr eller mangelfull instruksjon av arbeiderne.

De dårlige arbeidsforholdene ved AS Sydvaranger på denne tida ble blant annet kritisert av avisa Finnmarkens korrespondent i Kirkenes, Dybwad Danielsen, som i en artikkel om bedriften i slutten av 1914 beskyldte Sydvarangers direktør Inge Thoresen Wiull for å være «en indirekte massemorder». Etter et mislykket forsøk på å få reist straffesak mot Danielsen, Finnmarkens redaktør I. Nygaard og arbeideren og skribenten Peder Kaasmoli for beskyldninger mot ham, vant Wiull et privat søksmål mot redaktør Nygaard.

Kilder[rediger | rediger kilde]