Spatha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kopi av en senromersk spatha.

Spatha var en type langt og rett sverd, vanligvis mellom 75 og 100 cm langt, opprinnelig brukt av romerske soldater fra første århundre e.Kr. Det ble snart etterliknet over hele det nåværende Europa.

Romerriket[rediger | rediger kilde]

Spathaen ble innført av keltiske kavalerister som foretrakk sine egne lange (60-80 cm), rette sverd framfor den korte gladius. I motsetning til denne var disse sverdene effektive huggvåpen, og de ble gradvis overtatt i de romerske legionene. Ved utgangen av 200-tallet hadde spatha overtatt for gladius hos de romerske leietroppene (auxiliae) og til en stor del også i legionshæren.

Spatha i Norden[rediger | rediger kilde]

I gravfunn fra Norge, Sverige og Danmark opptrer spathaer fra omtrent det samme tidsrommet som det kom i bruk i den romerske legionshæren. Det er tydelig at de germanske stammene tok over romersk våpenskikk temmelig umiddelbart. De aller fleste våpnene i Skandinavia er imidlertid laget enten her eller på kontinentalt germansk eller provinsialromersk område. Sverd av spathaliknende form var i bruk videre utover i folkevandringstiden, og det tveeggede tunge sverdet ble en tradisjon som kulminerer med vikingtidens sverdtyper