Spangenhelm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Spangenhelm (tysk for «spennehjelm») fra år 500 som består av seks deler.

Spangenhelm (tysk for «spennehjelm») var en type krigshjelm som ble brukt i Europa i senantikken og tidlig middelalder. Den består av en serie plater («spang») naglet til en kam over issen og en bånd rundt nedekanten. Vikinghjelmer har mye til felles med denne type hjelm. Spangenhelm var forholdsvis lett å lage i forhold til helsmidde hjemboller og ga en viss beskyttelse i kamp.

Historie[rediger | rediger kilde]

Spangenhelm kom til Vest-Europa fra områder sør i dagens Russland og Ukraina. Hjelmen stammet opprinnelig fra en type som ble brukt av iranske stammer slik som skytere og sarmatianere. Disse fikk en større utbrdelse i de romerske styrkene på slutten av romertiden, muligens som et resultat av at industrien som laget de klassiske legionærhjelmene ikke lenger var i stand til å etterforsyne hæren. Ved begynnelsen av 500-tallet var sliek sammennaglede platehjelmer den vanligste typen hjelmer i Europa. Den var også populær i Midtøsten. Spangenhelm var i bruk frem til 800-tallet, de påvirkning østfra innførte en høy og spiss hjelm med nesebeskytter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]