Spøkelsefortelling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Spøkelseshistorie»)
Spøkelse i form av en pirat, fra Howard Pyles Book of Pirates (1903)

Spøkelsefortelling er enhver form for litterær tekst, eller drama, som omhandler et spøkelse, eller benytter som forutsetning muligheten av et spøkelse, eller figurenes tro på dem.[1][2] Spøkelset kan opptre av seg selv eller bli påkalt av en form for magi. Knyttet til spøkelset er forstillingen om «det hjemsøkte», hvor det overnaturlige enheten er knyttet til et sted, et objekt eller en person.[1]

I dagligtale kan betegnelsen «spøkelsefortelling» referere til enhver form for skremmende eller grøssende fortelling. I smaler forståelse er spøkelsefortellingen blitt utviklet i novelleformatet. Det er en form litteratur om det overnaturlige, og framstår som en egen sjanger med særskilte gjenkjennende virkemidler, og er ofte preget av elementer som skal skremme eller gi grøss hos leseren eller tilhørerne. Mens de fleste spøkelsefortellinger ofte har til hensikt å være skremmende, kan de ha blitt skrevet for å tjene andre hensikter, fra komedie til moralistiske fortellinger. Spøkelsene opptrer ofte i fortellingen som en slags vokter eller som en profet for hva som skal skje. Storhetstiden til spøkelsefortellinger var i romantikkens tradisjon på den gotiske roman1700- og 1800-tallet, særlig i Storbritannia og USA. Den amerikanske forfatteren Edgar Allan Poe (1809-1849) står som en representant for denne utviklingen. Moderne spøkelsefortellinger er gjerne preget av denne tiden og framstår gjerne som noe gammeldagse. Troen på spøkelser er funnet i alle kulturer rundt om i verden, og således kan spøkelsefortellinger bli formidlet både i skriftlig som muntlig.[1]

Folkelig[rediger | rediger kilde]

Tony Randall som Felix og Jack Klugman som Oscar i TV-filmen The Odd Couple, en fortelling inspirert av Charles Dickens' moralistiske spøkelsefortelling En julefortelling (1843).

Spøkelser er en del av folkelig tradisjon, og forekommer i både myter, sagn og legender over hele verden. I noen kulturer skilte en mellom avdødes ånder, som ble regnet som en del av tilværelsen, og mere uforklarlige åndsmakter. Noen religioner hadde ikke åndene med som en del av sin lære, og bekjempet fenomenet. Tradisjonene ble derfor gjerne holdt vedlike i en muntlig fortellertradisjon og gjerne samlet inn og skrevet ned flere hundreår senere, med de endringer som da hadde funnet sted.

Litterært grep[rediger | rediger kilde]

Forfattere som William Shakespeare benyttet spøkelse og avdødes ånder som ett av flere litterære kunstgrep, men i Hamlet er spøkelset ikke mer enn en katalysator for handlingen, ikke hovedpoenget og dramaet er således ikke en utpreget spøkelsefortelling.

Litterært var spøkelseshistorien en del av en sjanger som ble dyrket av forfattere som Charles Dickens, Edgar Allan Poe, Guy de Maupassant med flere. Spøkelseshistorien, ofte som novelle, hadde en glansperiode i den gotiske roman, og oppnådde stor popularitet. Noen få forfattere skriver fortsatt bøker i denne tradisjonen.

I dag kalles den tilsvarende sjangeren for grøsser og kommer både som seriøse bestselgere og som kiosklitteratur. Filmindustrien har også tatt den opp. En noe spesiell variant er når gamle hus har spøkelser som en del av innboet ved at huset er hjemsøkt. Slike gjengangere er heller ikke ukjente i Norge, jf. munken i Nidarosdomen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Schweitzer, Darrell (2005): The Greenwood Encyclopedia of Science Fiction and Fantasy: Themes, Works, and Wonders. Westport, CT: Greenwood. s. 338–340.
  2. ^ Drabble, Margaret (2006): «Ghost Stories» i: The Oxford Companion to English Literature. Oxford, Oxford University Press, ISBN 9780198614531, s. 404-405.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bailey, Dale (1999): American Nightmares: The Haunted House Formula in American Popular Fiction, Bowling Green, OH: Popular Press, ISBN 0-87972-789-6.
  • Felton, D. (1999): Haunted Greece and Rome: Ghost Stories from Classical Antiquity. University of Texas Press. ISBN 0-292-72508-6.
  • Ashley, Mike, red. (2000): Phantom Perfumes and Other Shades: Memories of GHOST STORIES Magazine, Ash-Tree Press.
  • Joynes, Andrew, red. (2003): Medieval ghost stories: an anthology of miracles, marvels and prodigies, Woodbridge: Boydell press.
  • Locke, John, red. (2010): Ghost Stories: The Magazine and Its Makers: Volumes 1 & 2, Off-Trail Publications.
  • Sullivan, Jack (1978): Elegant Nightmares: The English Ghost Story From Le Fanu To Blackwood, Ohio University Press, ISBN 0-8214-0569-1.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]