Sosial mobiliseringsteori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Sosial mobiliseringsteori for overgangen til jordbruk er en arkeologisk teori som har vært formulert særlig gjennom tolking av funnene i det tyrkiske funnstedet Göbekli Tepe.

Sjefsarkeologen ved Göbekli Tepe, Klaus Schmidt, antyder at de store kommunale arbeidene som ligger bak monumentbygging i denne før-jordbruksbyen, kan ha stimulert overskuddsproduksjon i omkringliggende landsbyer gjennom intensivert jordbruk for å muliggjøre den store sosiale mobiliseringen som ligger bak.[1]

For en aletrnativ teori og tolkning av funnene, se gildeteorien

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Klaus Schmidt, «Göbekli Tepe, southeastern Turkey. A preliminary report on the 1995-1999 excavations», i Paleorient 26(1), 2000, side 45-54.