Gildeteorien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gildeteorien er en arkeologisk teori for hva som motiverte overgangen fra jegersamfunn til jordbruk under den neolittiske revolusjonen.

Arkeologen Brian Hayden mener at økende sosial konkurranse mellom tettere befolkede jegergrupper skapte en større hierarkisk lagdeling og økt fokus på å framvise makt og ressurser. Hayden mener økende fokus på gaver og etegilder (slik man senere har sett blant annet blant indianere i Amerika) kan ha utviklet hierarkiske samfunn som stimulerte utviklingen av overskuddsproduksjon gjennom landbruk. Også Hayden peker på funnene fra Göbekli Tepe.[1]

For en variant av slike endogene teorier, se sosial mobiliseringsteori.

Av spesiell interesse for gildeteorien er funnstedet ved Göbekli Tepe i sørøstlige Tyrkia, hvor det fra omkring 9 000 f.Kr. er funnet rester av imponerende kommunale kultanlegg og seremonibygninger for offentlige ritualer, men ingen spor etter domestisering av hverken planter eller dyr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hayden, Brian (1995): «A new overview of domestication», i T.D. price og A. B. Gebauer (red), Last Hunters – First Farmers, School of American Research Press, Santa Fe 1995, side 273-299.