Sophia av Slesvig-Holsten-Gottorp
| Sophia av Slesvig-Holsten-Gottorp | |||
|---|---|---|---|
 malt ca. 1635 av Daniel Block | |||
| Født | 1. juni 1569 Gottorp slott | ||
| Død | 14. nov. 1634[1] (65 år) Schwerin | ||
| Beskjeftigelse | Gemal, riksforstander | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Johann VII (1588–1592)[2] | ||
| Far | Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp | ||
| Mor | Christina av Hessen-Kassel | ||
| Søsken | 9 oppføringer
Frederik II av Slesvig-Holsten-Gottorp
Philip av Slesvig-Holsten-Gottorp Kristina av Holstein-Gottorp Elisabeth av Slesvig-Holsten-Gottorp Johan Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp Anna av Slesvig-Holsten-Gottorp Christian av Slesvig-Holsten-Gottorp Agnes av Slesvig-Holsten-Gottorp Johan Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp | ||
| Barn | Adolf Friedrich I Johann Albrecht II | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | Mecklenburg-Vorpommern | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Sophie av Slesvig-Holsten-Gottorp (født 1. juni 1569, død 14. november 1634) var fra 1603 til 1608 regent i Hertugdømmet Mecklenburg-Schwerin.
Liv[rediger | rediger kilde]
Sophia var den eldste datter av hertug Adolf og hans hustru Christina av Hessen-Kassel. Den 17. februar 1588 giftet hun seg i Reinbek med hertug Johann VII av Mecklenburg (1558–1592). Da Johann skyldte huset Slesvig-Holsten-Gottorp en stor sum penger, kom de 20 000 dalerne fra svigerfaren aldri til utbetaling, og paret kom til å leve i armod.[3] Ektemannen var plaget av vrangforestillinger, og lå i stadig konflikt med sin onkel Christoph (1537–1592) som ønsket å overta det forgjeldede landet. I mars 1792 stakk hertugen seg selv 7 ganger, hvoretter han døde noen dager senere.[4] En annen onkel, hertug Ulrik III av Mecklenburg-Güstrow overtok heretter regentskapet, og Sophia trakk seg tilbake til sitt enkesete i Lübz. Etter hertug Ulrilks død i 1603 overtok hans yngre bror Karl (1540–1610). Da han hadde mere enn nok å se til, overlot han regentskapet til Sophia på vegne av hennes sønner.[5]
Sophia viste sosialt engasjement. I Lübz fikk hun opprettet en stiftelse som adelige og borgerlige enker kunne opptas i. Hun tok også initiativ til bygging av et Waisenhus, et fattighus og en ny skole. Hennes sønner vendte seg dog mot henne i den tro, at det var moren som var skyld i landets miserable forfatning.[3] Under tredveårskrigen i 1628, erobret Albrecht von Wallenstein Mecklenburg og tvang Sophias sønner til å forlate landet, men lot henne selv bli. I januar 1632 skrev hun i innledningen til sitt testamente, sin egen selvbiografi. Hun døde den 14. november 1634 og ble begravet i Lütz bykirke.[5]
De senere storhertugelige linjer Mecklenburg-Schwerin og Mecklenburg-Strelitz nedstammer begge fra Sophia.
Barn[rediger | rediger kilde]
- Adolf Friedrich I, hertug av Mecklenburg–Schwerin 1592–1628, og 1631–58
- Johann Albrecht II, hertug av Mecklenburg–Güstrow 1592–1628, og 1631–36
- Anna Sophie (1591–1648)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The Peerage, oppført som Sophie von Holstein-Gottorp, The Peerage person ID p299.htm#i2981, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p299.htm#i2981, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Philipsen, Bernd: Regentin eines armen Landstrichs, shz.de. Besøkt 8. januar 2015
- ^ Hütten, Jan-Hendrik: JOHANN VII. HERZOG ZU MECKLENBURG (1558-1592), personalschriften.de. Besøkt 8. januar 2015
- ^ a b Krause: Sophie, Allgemeine Deutsche Biographie, Band 34, Leipzig 1892, s. 674–676. Besøkt 8. januar 2015