Sonex SubSonex
| Sonex SubSonex | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | amatørbygd fly | ||
| Produsent | Sonex Aircraft | ||
| Designet av | John Monnett | ||
| Første flyvning | 10. august 2011 | ||
| Produsert | 2014– | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 5,03 m | ||
| Vingespenn | 5,5 m | ||
| Vingeareal | 5,6 m² | ||
| Egenvekt | 227 kg | ||
| Vekt (lastet) | 454 kg | ||
| Motorer | turbojet | ||
| Marsjfart | 390 km/t | ||
| Rekkevidde | 770 km | ||
Sonex SubSonex er et eksperimentelt 1-seters amatørbygd sports-jetfly levert av Sonex Aircraft. Det har Y-hale og én motor. I 2013 var den forventede prisen 125 000 dollar, og i 2014 var den på 135 000.[1][2] I januar 2022 hadde 17 eksemplarer blitt registrerte i USA med hos Federal Aviation Administration.[3][4]
Varianter[rediger | rediger kilde]
- JSX-1
- JSX-1 var prototypen. Den hadde fast hovedunderstell og uttrekkbart nesehjul. Den ble presentert på flystevnet AirVenture i 2009. Motoren er en tsjekkiskbygget PBS TJ-100 turbojet montert over akterkroppen, med eksosrør som går ut mellom finnene på Y-halen. I desember 2009 ble den første motortestkjøringen gjennomført. Motoren har en skyvekraft på 1100 N. Opprinnelig ble flyet utviklet med bare ett midtstilt hjul fremme, ett halehjul og små støtteben på vingespissene, men dette gav utfordringer med styrbarhet under taksing. I august 2011 ble flyet testet av jetseilfly-piloten Bob Carlton.[5][1]
- JSX-2
- JSX-2 var den første produksjonsutgaven. Landingsutstyret ble endret til en fullt uttrekkbar, pneumatisk betjent trehjulskonfigurasjon.[6][7][8][9] Den er ustyrt med ballistisk fallskjerm, bredere skrog og mer strømlinjeformet nese.[10] Den 10 juli 2014 utførte Bob Carlton den første testflyvningen med prototypen av JSX-2 ved Wittman Field.[11] Høsten 2014 startet produksjonen av amatørbygget.[12] Februar 2015 ble det første JSX-2-byggesettet sendt til en kunde,[13] og det ble ferdigstilt og fløyet i oktober 2015.[14]
- JSX-2T
- JSX-2T er en 2-seters side-om-side-seter annonsert i juli 2019. Den er planlagt å bruke samme PBS TJ-100 turbojetmotor med PBS TJ-150 som et alternativ. Utformingen er anslått å gi en marsjhastighet på over 322 km/h, og en estimert startmasse på 440 kg.[15] Flyet var forventet å først bli vist offentlig på Airventure i juli 2020, men arrangementet ble avlyst på grunn av koronapandemien.[16][17]
- NASC Tracer
- NASC Tracer er en tomotors jetfly-drone laget for sivil og militær bruk, designet av Sonex i samarbeid med Navmar Applied Sciences Corporation (NASC)[18]
Spesifikasjoner (JSX-2)[rediger | rediger kilde]
Skrogdesignet er basert på et seilfly, og gir god stabilitet i tilfelle man må fly uten motorkraft. Motoren er plassert over halepartiet fordi det var enklere å konstruere, men medfører at flyet stamper (pitcher) litt opp ved kraftig gasspådrag, og stamper noe ned idet motoren slås av under flyvning.[19]
Generelle spesifikasjoner:
- Mannskap: 1
- Lengde: 5 m
- Vingespenn: 5.5 m
- Vingeareal: 5.6 m2
- Vingeprofil: 64-415
- Masse (tom): 227 kg gjennomsnitt
- Startmasse: 454 kg
- Drivstofftank: 150 L
- Fremdrift: 1 × PBS TJ-100 turbojet, 1.3 kN skyvekraft, FADEC (digital motorstyring med full autoritet)
Ytelse:
- Marsjfart: 390 km/h
- Steilefart: 93 km/h landing configuration (er 65 km/h for mikrofly)
- Maksfart: 462 km/h
- Rekkevidde: 770 km med 30 minutt reserve
- Maks g-grense: +4.4/-2.2 i bruks-konfigurasjon, +6/-3 i aerobatisk-konfigurasjon
- Stigerate: 8.1 m/s initielt ved havnivå
- Drivstofforbruk: 68 L per time
- Instrumenter: MGL Avionics Flight II
- Transceiver: MGL V10 Com
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Tacke, Willi; Marino Boric; et al: World Directory of Light Aviation 2015-16, page 126. Flying Pages Europe SARL, 2015. ISSN 1368-485X
- ^ Pew, Glenn. «Sonex Accepts Deposits For Personal Jet - AVweb flash Article». Avweb.com. Besøkt 31. juli 2013.
- ^ Federal Aviation Administration. «JSX-2 Make / Model Inquiry Results». Besøkt 8. januar 2022.
- ^ Federal Aviation Administration. «Subsonex Make / Model Inquiry Results». Besøkt 8. januar 2022.
- ^ «SubSonex Jet Completes Maiden Flight». Besøkt 5. september 2011.
- ^ Grady, Mary (30. desember 2009). «First Flight Expected Soon For Jet-Powered Sonex». AVweb. Besøkt 31. desember 2009.
- ^ Grady, Mary (7. juni 2010). «Jet-Powered Glider Completes Test Flights». AVweb. Besøkt 10. juni 2010.
- ^ (pressemelding) http://www.sonexaircraft.com/press/releases/pr_072210.html.
- ^ Sonex Aircraft. «SubSonex Update: FAA NKET Checklist Posted, SubSonex Gets New Gear and New Test Flight Video Footage is Available!». Arkivert fra originalen 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020.
- ^ «SubSonex Progress Update: October 7, 2011». Arkivert fra originalen juni 21, 2012. Besøkt 21. juni 2012. Sjekk datoverdier i
|arkivdato=(hjelp) - ^ Grady, Mary (14. juli 2014). «Sonex Flies Single-Seat Jet». AVweb. Besøkt 16. juli 2014.
- ^ Thurber, Matt (1. september 2014). «AirVenture Report: 2014». AINonline. Besøkt 4. september 2014.
- ^ Kauh, Elaine (18. februar 2015). «Sonex Begins Microjet Kit Deliveries». AVweb. Besøkt 20. februar 2015.
- ^ Pope, Stephen. «First Customer-Built SubSonex Jet Flies». Besøkt 7. mai 2016.
- ^ O'Connor, Kate. «Sonex To Offer Two-Place Jet Kit». Arkivert fra originalen 12. juli 2019. Besøkt 12. juli 2019.
- ^ Cook, Marc. «Two-Seat SubSonex Set to Debut at AirVenture 202». Besøkt 23. januar 2020.
- ^ Prinsen, Jake. «EAA AirVenture Oshkosh 2020 canceled due to coronavirus pandemic». Besøkt 1. mai 2020.
- ^ Phelps, Mark. «SubSonex-Based Unmanned Twin-Jet Revealed As Low-Cost Military UAV». Arkivert fra originalen 27. april 2022. Besøkt 15. april 2022.
- ^ Intervju med Paul Dye, eier av et SubSonex-jetfly - YouTube