Sonderweg
Sonderweg (tysk: «vei for seg», «egen vei») brukes om en kontroversiell teori i tysk historiografi (historieforskning), som anser at de tysktalende landene, eller landet Tyskland, har fulgt en særegen vei fra aristokrati til demokrati, forskjellig fra de andre europeiske landene.
Begrepet Sonderweg ble først brukt av tyske historikere på 1800-tallet. Bakgrunnen var blant annet den mislykkede tyske samlingen i 1848 (revolusjonen i Tyskland i 1848). Ved Tysklands samling i 1871 ble Sonderweg forstått som en tysk middelvei, mellom autokratiet i Russland og det liberale demokratiet i Frankrike og Storbritannia. Etter andre verdenskrig ble begrepet igjen tatt i bruk, men da for å forklare hvordan Tyskland kunne utvikle seg i en så katastrofal retning som det skjedde under diktatoren Adolf Hitler. Etter Tysklands gjenforening i 1990 ble Sonderweg offisielt ansett å være et tilbakelagt stadium. I det gjenforente Tyskland var imidlertid Ostpolitik fremdeles fremtredende, hvor handel med Russland ble knyttet til beskjeden satsing på forsvaret. Russlands invasjon av Ukraina i 2022 endret tyskernes syn på både ostpolitik og Sonderweg i løpet av noen dager - Tyskland var igjen et vanlig land i verden, tvunget til for holde seg til trusler fra en nærliggende makt.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Andreas Kluth (18. mars 2022). «Putin Has Finally Ended Two Centuries of German Exceptionalism». Bloomberg. Besøkt 18. mars 2022. «Germany has long been on a “special path” — a Sonderweg — of messianic naivete. Russia’s attack on Ukraine put an end to that.»
Kilder[rediger | rediger kilde]
- «German History before Hitler: The Debate about the German Sonderweg», av Jurgen Kocka, Universitetet i Oslo
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «"The" Sonderweg: Germany's four special paths to modern statehood», i et foredrag fra 2006 av professor Harold Marcuse, ved University of California, Santa Barbara