Solskinsdalen
| Solskinsdalen | |||
|---|---|---|---|
| orig. Solskinsdalen | |||
| Generell informasjon | |||
| Filmtype | Stumfilm Langfilm | ||
| Sjanger | Komedie | ||
| Utgivelsesår | 1925 | ||
| Prod.land | Danmark | ||
| Lengde | 54 min. | ||
| Språk | Stum (Danske mellomtitler) | ||
| Aldersgrense | A (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Emanuel Gregers | ||
| Manusforfatter | Emanuel Gregers | ||
| Sjeffotograf | Chresten Jørgensen | ||
| Foran kamera | |||
| Hovedrolle(r) | Peter Malberg Karen Winther | ||
| Annen informasjon | |||
| Prod.selskap | Nordisk Films Kompagni A/S | ||
| Premiere | 21. februar 1925 | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Solskinsdalen er en dansk stumfilmkomedie fra 1925 regissert av Emanuel Gregers, som også skrev manuset. I de viktigste rollene ser vi Philip Bech, Peter Malberg og Karen Winther.[1]
Utendørsscenene ble spilt inn i Gudbrandsdalen. Jernbanestasjonen i filmen er Sjoa stasjon.
Handling[rediger | rediger kilde]
Den aldrende naturforskeren, professor Karker, er på utflukt i Solskinsdalen. Ifølge mellomtitlene ligger den «langt oppe mot nord, hvor det ennå er forskjell på vinter og sommer, hvor fossen støyer nedover fjellet og tilfører elven nytt liv etter vintersøvnen.» Ved en seter treffer Karker på de to bondeungdommene Kari og hennes bror Kavli. Kari fører professoren til moren, Aase, som bor på gården Højnæs. Når han tenker på de to barna hennes, som arbeider på gården, lar han tanken falle på sin datter og sønn. De lever bekymringsløst som døgenikter. Kanskje et opphold i Solskinsdalen vil gjøre folk av dem?[2]
Karker reiser hjem neste morgen. Noen dager etter sender han «utyskene» (som han kaller dem) med aftentoget til Solskinsdalen. Professoren ble ikke med dem. Han har forespeilet Synnøve og Thor at de vil bli mottatt på perrongen av portieren på dalens fornemme turisthotell. De blir tatt imot av Kavli, som de tror er portieren, men Thor reagerer på at han ikke har på seg uniform. Synnøve og Thor blir bestyrtet når de oppdager at de skal bli fraktet med hest og kjerre. Thor tror at Højnæs er hotellet og at Aase er direktøren. Om natten blir de skremt av små mus. Om dagen må Thor hjelpe Kari med å melke kyrne. Noen dager etter setter Kavli ham til å arbeide med en greip.[2]
Kari og Thor forelsker seg i hverandre, og det gjør Synnøve og Kavli også.[2]
I rollene[rediger | rediger kilde]
- Philip Bech – Professor Karker
- Peter Malberg – Thor, Karkers sønn
- Karen Winther – Synnøve, Karkers datter
- Kai Paaske – Pe'rsen, tjener
- Clara Schønfeld – Mo'r Aase
- Carl Hillebrandt – Kavli, Aases sønn
- Alice O'Fredericks – Kari
- Holger Pedersen
Norske anmeldelser[rediger | rediger kilde]
Aftenpostens kritiker skrev følgende i avisas utgave 24. november 1925: ««Solskinsdalen» er et herlig stykke norsk natur ... Riktignok er der ingen grænser for, hvor lite folket i den indestængte fjeldbygd paa filmen kjender til utenverdenen. Og der er heller ingen grænser for, hvor merkelig byfolkene opfører sig paa landet. Men når man har vænnet sig til disse overdrivelser, saa morer man sig meget — takket være Danmarks utmerkede Peter Malberg. Det motbydelige, bløte eksemplaret av en ung saakaldt gentleman av idag møter man daglig i Oslo. Den norske bondepike Kari er en ypperlig utgave av den lyse blonde, blide danske kvinde.»[3]
Dagbladets anmelder kom med denne vurderingen i avisas utgave 25. november 1925: «Solskinsdalen» heter en helt igjennom sympatisk film som går på Rosenborg teater. Sympatisk, men heller ikke mer. De norske bønder i stykket er ikke fra Norge, de opfører sig aldeles merkelig, ler fremmedfolk op i ansiktet og vet ikke hvad et telegram er. De to unge bymennesker som skal bli «ordentlige mennesker» på fjellgården er også svært utrolige, men når man allikevel liker filmen, kommer det av naturen, menneskene og dyrene er så morsomt fotografert. Det danske ensemble i vår norske natur har laget «noget» ut av det, at det er uekte gjør ikke så meget fordi det morer.»[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Solskinsdalen». Det Danske Filminstitut. Besøkt 13. februar 2022.
- ^ a b c *Handlingsreferat basert på gjennomsyn av filmen 13. februar 2022.
- ^ «Filmrevy». Aftenposten. Oslo. 24. november 1925. Besøkt 13. februar 2022.
- ^ «Films». Dagbladet. Oslo. 25. november 1925. Besøkt 13. februar 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Solskinsdalen på Internet Movie Database
- (da) Solskinsdalen i Danmark Nationale Filminstitut
