Solidaritet (fagforbund)
| Solidaritet (fagforbund) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Stiftet | september 1980 | ||
| Land | Polen | ||
| Hovedkontor | Gdańsk | ||
| Styreleder | Piotr Duda (21. oktober 2010) | ||
| Medlemskap | Den europeiske faglige samorganisasjon[1] | ||
| Grunnlegger(e) | Lech Wałęsa | ||
| Nettsted | www.solidarnosc.org (pl) | ||
| Erstatter | Zrzeszenie Związków Zawodowych | ||
 Solidaritet 54°21′30″N 18°38′51″Ø | |||
Solidaritet (polsk: Solidarność, offisielt Det uavhengige selvstyrte fagforbundet «Solidaritet», Niezależny Samorządny Związek Zawodowy «Solidarność») er et polsk fagforbund, grunnlagt i september 1980, opprinnelig ledet av Lech Wałęsa. På 1980-tallet samlet det en bred antikommunistisk sosial grasrotbevegelse med medlemmer fra Den romersk-katolske kirke på den ene siden til sosialister på den andre siden. Forbundet ble støttet av organisasjonen for intellektuelle dissidenter (KOR), og var basert på ikke-voldelig motstand.
I april 1989 fikk Solidaritet tillatelse til å delta i det kommende valget. I dette begrensede valget vant forbundets kandidater en knusende seier, og som oppglødet den videre utviklingen for antikommunistiske motrevolusjoner i Sentral- og Øst-Europa fra og med 4. juni. I slutten av august tok en Solidaritetsledet koalisjonsregjering av høyre-partier over, og i desember ble Lech Wałęsa valgt til Polens president. Samtidig trådte han tilbake fra sitt verv i Solidaritet.
Solidaritet spilte en viktig rolle for de kommunistiske regimenes sammenbrudd i Sentral- og Øst-Europa.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Begynnelse
[rediger | rediger kilde]En landsomfattende streik brøt ut i Polen i 1980.[2][2] Streiken spredte seg spontant og raskt mellom bedrifter, fabrikker og institusjoner, og Lenin-verftet i byen Gdańsk – en av Polens største arbeidsplasser på den tiden – ble raskt sentrum og talerør for bevegelsen. Arbeiderne låste seg inne på verftet og krevde å forhandle direkte med regjeringen på direktesendt TV for å redusere regimets mulighet til å manipulere kravene sine. Lech Wałęsa ble utnevnt til streikeleder, som ti år senere ble Polens første valgte president.
Lech Wałęsa og andre dannet en bred antisovjetisk sosial bevegelse som strakte seg fra folk tilknyttet den katolske kirken[3] til medlemmer av den antisovjetiske venstresiden. Polsk nasjonalisme, sammen med pro-amerikansk liberalisme, spilte en viktig rolle i utviklingen av Solidaritet på 1980-tallet.[4] Solidaritet forfektet ikke-vold i medlemmenes aktiviteter.[5] I september 1981 valgte Solidaritets første nasjonale kongress Wałęsa til president og vedtok et republikansk program, den «selvstyrende republikken».[6] Regjeringen forsøkte å ødelegge unionen med unntakstilstanden i 1981 og flere år med undertrykkelse, men til slutt måtte den begynne å forhandle:
Blant annet krevde de streikende høyere lønninger, bedre pensjoner, kortere arbeidstid, rett til å danne fagforeninger, rett til lovlig streik, avskaffelse av sensur og løslatelse av politiske fanger. På grunn av den massive folkelige støtten og solidariteten blant Solidaritetsmedlemmer ga regjeringen etter under forhandlingene, og de fleste kravene ble akseptert. Deretter var Solidaritet den første uavhengige fagforeningen i et land innenfor Warszawapakten som ble anerkjent av staten.[7] Med tillatelse fra uavhengige fagforeninger ble Solidaritet offisielt grunnlagt 22. september 1980.[8] Solidaritets medlemstall nådde en topp på 10 millioner i september 1981,[9] og 680 000 i 2010.[10] Det representerte en tredjedel av landets befolkning i arbeidsfør alder.[11]
Staten slår tilbake
[rediger | rediger kilde]
Den 13. desember 1981 utførte det polske regimet et relativt blodløst statskupp etter press fra Sovjetunionen (se Bresjnev-doktrinen),[12] som var bekymret for at den polske «frihetsbasillen» ville spre seg som en smitte innenfor den sovjetdominerte østblokken. Solidaritet ble forbudt. Titusenvis av medlemmer av Solidaritet ble internert og fengslet, også Lech Wałęsa. I tillegg ble restriksjoner og sensur gjeninnført.
Fortsatt kamp og seier
[rediger | rediger kilde]Solidaritetsbevegelsen fortsatte imidlertid å operere gjennom passiv motstand, boikottaksjoner, demonstrasjoner og en undergrunnspresse og informasjonsformidling. Den hadde også betydelig økonomisk støtte fra den katolske kirke og Central Intelligence Agency (CIA). De økonomiske konsekvensene for regimet tvang dem i 1988 til å legalisere Solidaritet og gjenoppta dialogen med bevegelsen. Resultatet var det første frie valget i Østblokken i juni 1989. Solidaritet vant 92 av de 100 setene i Senatet og 161 av de 162 setene i Sejm (underhuset i Polens nasjonalforsamling).[13]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ www.etuc.org, besøkt 24. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Divided Poland falls out over Solidarity», The Guardian 31. mai 2009
- ↑ Steger, Manfred B. (januar 2004): Judging Nonviolence: The Dispute Between Realists and Idealists (ebook). Routledge (UK). ISBN 0-415-93397-8; s. 114.
- ↑ Boduszyński, Mieczysław; Carpenter, Michael (1. august 2017): «How Polish populism explains the surge of Trump and nationalism», The Hill.
- ↑ Wehr, Paul; Burgess, Guy; Burgess, Heidi, red. (februar 1993): Justice Without Violence (ebook). Lynne Rienner Publishers. ISBN 1-55587-491-6; s. 28.
- ↑ Gliński, Piotr (2006): The Self-governing Republik in the Third Republic, Polish Sociological Review. 153 (1): 55–74. JSTOR 41274953.
- ↑ Stanley, John (14. april 2015): «Sex and Solidarity, 1980–1990». Canadian Slavonic Papers. 52 (1–2): 131–151. doi:10.1080/00085006.2010.11092641. JSTOR 40871520. S2CID 155049801.
- ↑ «Solidaritet», Aktive Fredsreiser
- ↑ 30 lat po Sierpniu'80: "Solidarność zakładnikiem własnej historii, Wyborcza.pl 30. august 2010
- ↑ Sandecki, Maciej; Wąs, Marek (24. august 2010): «Duda za Śniadka?», Gazeta Wyborcza
- ↑ «Solidarność" a systemowe przekształcenia Europy Środkowo-Wschodniej» (DOC)
- ↑ «The demise of the Brezhnev doctrine», FHS Brage
- ↑ Weydenthal, J.B. (19. oktober 1981): «Solidarity's First Congress», Encyclopedia.com
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (pl) Offisielt nettsted
- (en) Solidarność – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
