Snipefluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Snappefluer»)
Snipefluer
Flekksnipeflue Rhagio scolopaceus
Nomenklatur
Rhagionidae
Populærnavn
snipefluer[1]
(snappefluer)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
Økologi
Antall arter: 14 arter i Norge
ca. 5 000 i verden
Habitat: På land. Særlig soleksponerte, tørre varme steder med blomster.
Utbredelse: Alle verdensdeler
Inndelt i
  • Rhagioninae
  • Chrysopilinae
Rhagio vitripennis

Snipefluer (Rhagionidae) er en gruppe (familie) av fluer (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera). De er fra 3 mm. til ca. 20 mm. Navnet har fluene fått fordi de snapper byttedyr som flyr forbi utkikksposten. Det er 12 arter i Norge.[1] I verden er det ca. 4 000 arter.

Liv og utvikling[rediger | rediger kilde]

Snipefluer er rovdyr som lever av andre mindre dyr, for det meste andre insekter. Snipefluer sitter på en trestamme eller en husvegg, med hodet ned. De venter på at et byttedyr skal fly forbi. Skjer det, slipper fluen seg straks ned og flyr raskt for å «snappe» byttet i luften. Men nyere forskning viser at det heller er slikt at det er hannene som sitter slik og venter på at en hunn flue skal komme forbi.

Kroppen er hårløs, de fleste er slanke i fasongen. Fargene er gul eller orange, med mørke, nesten svarte flekker. Noen arter er grå, med mørkere flekker, eller helt svarte.

Vingene er noe store og holdes bakover, litt ut ifra kroppen i hvile. Flere arter av tovinger har i større eller mindre grad et redusert årenett på vingene, men snipefluer har «alle» årene utviklet. Vingene er gjennomskinnelige og uten flekker hos de fleste artene, utenom vingemerket, som ofte har en mørk farge.

Munnen er stikkende / sugende for å kunne suge ut kroppsvæsken fra byttedyr. Øynene hos hannene møtes på toppen av hodet (holoptiske), mens hunnene har en pannestripe imellom (dioptiske).

Antennene har tre ledd. I slektene Rhagio og Chrysopilus er det siste leddet nesten kulerundt og har en lang udelt hårbørste (følehornbørste) (artista) festet foran. Hos arten Symphoromyia crassicornis er det første antenneleddet (nærmest hodet) tykt, nesten oppsvulmet, med mye svart hår. Det ser nærmest ut som om fluen har bart, og dette skiller denne fra de andre fluene.

Larvene er lyse, hvite eller ofte blek gulbrune. De lever som rovdyr i jorden. Larvene har munndeler som den kan trekke inn i kroppen.

Alle tovinger gjennomgår en fullstendig forvandling.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Det er 14 norske arter[2], men noen er svært sjeldne og kun registrert noen få ganger.

Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene[2] tar for seg snipefluene.


Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 29. april 2021. Besøkt 29. april 2021. 
  2. ^ a b Greve, Lita. 1993.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Greve, Lita. 1993. Fluer (Diptera). Ibisfluer (Athericidae), Snappefluer (Rhagionidae), Vindusfluer (Scenopinidae), Kulefluer (Acroceridae). Norsk entomologisk forening, Norske Insekttabeller 1, 21 sider.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]